Fylkesmann Ingvild Aleksandersen sier derfor nei til å slå embetet i Finnmark sammen med fylkesmannen i Troms, som det er planer om.
Hun mener at statlig representasjon i Norges nordligste fylke er viktig for å hevde norsk suverenitet i grenseområdet til Russland.
– Det har ikke betydning for nasjonalstaten at et fylkesmannsembete legges til Troms, men det har stor betydning for nasjonalstaten Norge at det er et fylkesmannsembete i Finnmark og Øst-Finnmark, sier Aleksandersen.
– Hvis vi ser på hvordan nasjonalstaten Norge historisk har ivaretatt sin suverenitet, med festningen i Vardø og kapellet i Grense-Jakobselv, så ser vi at nasjonalstaten alltid har vært til stede i Øst-Finnmark. Det har gjort at vi alltid har hatt en grense uten krig med vår store nabo i øst i veldig mange år.
Kompetanse som argument
Fylkesmannsreformen ser på sammenslåinger av alle fylkesmenn. Ei prosjektgruppe i Kommunaldepartementet har i en ny vurdering like før jul ment at det kan være flere argumenter for en sammenslåing av de to nordligste fylkene. Det blir blant annet pekt på behov for kompetanse, spesialisering og redusert sårbarhet. Fylkesmannen i Finnmark, Ingvild Aleksandersen, advarer regjeringa mot en sammenslåing av Finnmark og Troms.
– Fylkesmannen i Finnmark har spilt inn at det er viktig å ha forutsigbarhet, i forhold til regional stat, også for Russland som er vår store nærmeste nabo. Vi mener opprettholdelsen av et fylkesmannsembete i Finnmark vil være en måte å signalisere nasjonalstatens tilstedeværelse i fylket på.
– Ingenting å gjøre med sikkerhetspolitikk
Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, mener hvor fylkesmannsembetet ligger ikke har noe å gjøre med sikkerhetspolitikk.
– Sikkerhetspolitikk har ingenting å gjøre med fylkesmannen eller hvor ledelsen av fylkeskommunen er lokalisert. Det har noe å gjøre med at det bor folk i grenseområdet mellom Norge og Russland, sier han.
– Dette er nærmest et rop om hjelp i regiondebatten fra Finnmark, sier Fjellheim.
