Frykter opprivende rettssaker om Finnmark

Et bygdelag i Finnmark går til rettssak for å få enerett til naturen i nærområdet – og mulighet til å stenge ute folk fra nabobygdene. Kritikerne frykter at det er startskuddet for oppsplitting av fylket og en lag rekke med bygdekrangler.

Thorbjørn Bjørkli

FRYKTER STRID: Thorbjørn Bjørkli vil få alle fordeler hvis bygda hans får eneretten til naturressursene i dalen. Men han vil heller at finnmarkingene skal kunne fiske og jakte fritt.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Hvis vi får medhold i kravet, kommer det alle til gode, sier Gunn-Britt Retter, leder i Nesseby bygdelag.

– Jeg tror ikke det er så veldig mange i bygda som stiller seg bak dette kravet. Mitt inntrykk er at det er mange som er negative, til dels sterkt negative, sier Thorbjørn Bjørkli. Han bor i bygda, men vil slett ikke ha noen enerett til skog, fjell og fiskevann.

Punktum i rettssalen

Denne sommeren kommer de første rettssakene om hvem som egentlig skal råde grunnen i Finnmark. Det skjer ti år etter at Stortinget vedtok finnmarksloven, som førte til at finnmarkingene i fellesskap fikk eie 96 prosent av fylket (se faktaboks).

Gunn-Britt Retter

LOKALT: Lokalbefolkningen kjenner naturen og står nærmest til å forvalte den, mener bygdelagsleder Gunn-Britt Retter.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Det er nemlig ikke alle som er fornøyde med at det meste av fylket er eid av selskapet Finnmarkseiendommen (FeFo). Bygdelaget i Nesseby kommune i Øst-Finnmark er blant de første til å kreve eneretten til sitt nærområde.

– Vi har en stor lakseelv her, Bergebyelva, og flere fiskevann. Og så er det selvfølgelig ryper, multer og slike ressurser. Det har alltid vært et rikt ressursområde, sier Gunn-Britt Retter.

I området hun beskriver har bygdefolk høstet av naturen i århundrer. Dermed har de opparbeidet bruksrettigheter, og det er alle parter enige om. Men bygdelaget vil ha mer. De vil ha eksklusive rettigheter – og overta området fra dagens grunneier.

– Lokalbefolkningen vet best

– Området bør forvaltes av noen som står nærmere lokalbefolkningen, som kan se hvor det er ressurser og hvilke områder som kanskje må beskyttes, enten det er fiskevann eller rypeområder. Man kan ta i bruk den lokalkunnskapen folk har, sier Gunn-Britt Retter.

Hun er samepolitiker og har representert Norske Samers Riksforbund på Sametinget i to perioder. Men kravet om Bergebydalen er satt fram på vegne av alle i bygda, uansett hva slags etnisk bakgrunn de har.

Retter mener bygdelaget ikke krever noe annet eller noe mer enn det som er vanlig lenger sør Norge, der allmenningen blir styrt etter fjelloven.

Vil ikke ha enerett

Pensjonisten Thorbjørn Bjørkli bor i området. Han vil få alle fordeler hvis bygda hans får eneretten. Men han vil ikke ha den. Han vil ikke ha ulempene og striden som følger med.

– Jeg frykter for at vi får en oppsplitting av forvaltningen i Finnmark. Det jeg er mest redd for er at lignende rettigheter skal tildeles rundt omkring i fylket. Det er jeg imot, sier Bjørkli.

Fram til nå har finnmarkingene fisket fritt i sitt eget fylke, og det har vært enkelt å drive småviltjakt over store områder. Den friheten står de i fare for å miste, frykter Bjørkli.

– For å ta meg selv som eksempel: Jeg jakter og fisker i Sør-Varanger og Tana, og har ikke lyst til å bli møtt med krav om spesielle fiskekort eller jaktkort på de forskjellige stedene i Finnmark.

Bjørkli tror nemlig ikke andre bygder vil sitte stille og se på at noen får enerett til sine nærområder.

– Det jeg frykter er at det vil danne presedens, slik at alle bygdelag rundt i Finnmark vil kunne få de samme rettighetene.

Bjørklis mareritt er imidlertid Retters drøm.

– Jeg håper at det vil danne presedens for andre områder i Finnmark. Vi har blitt kontaktet av bygdelag i Tana, Karasjok og Kautokeino kommune. Så jeg tror og håper at det vil sette en standard for hva lokalbefolkningens rettigheter skal være, sier Retter.

– Flere har gamle rettigheter

Et avgjørende spørsmål i rettssaken blir om folk i bygda har vært alene om å bruke naturen i Bergebydalen. Bjørkli mener svaret er nei, og at mange andre har opparbeidet rettigheter gjennom lang tids bruk.

– Deler av området, som for eksempel Bergebyvannet, er jo brukt av alle i kommunen. Det har vært regnet som et felles spiskammer. Det går gamle kjørespor fra flere bygder og opp til de rike områdene på fjellet. Det viser at alle har dratt dit for å høste av naturen, sier Bjørkli.

Heller ikke folk i nabokommunene kan stenges ute, mener Bjørkli. Han sitter på gamle hyttebøker med historier om jakt og fiske fra nesten hundre år tilbake.

– Hvert eneste år var det folk utenfra kommunen som kom og brukte området til fiske og jakt, særlig rypejakt.

Bjørkli er ikke alene om å hevde dette. Skriftlige protester mot kravet har så langt kommet fra både Forum for natur og friluftsliv i Finnmark og jeger- og fiskerforeningen i dalføret litt lenger øst, Vestre Jakobselv.

– Når de ikke har vært alene om å bruke området, kan de heller ikke få noen enerett nå, er omkvedet.

– Vil slippe til alle

I stevningen til Utmarksdomstolen skriver advokat Johan Ravna at Nesseby bygdelag har eksklusiv rett til å bruke området. Men i intervju med NRK sier lederen i bygdelaget at retten ikke er så eksklusiv likevel:

– Folk i Vestre Jakobselv som har brukt områdene har jo akkurat de samme opparbeidede rettighetene som vi har. Men her er det jo snakk om forvaltningen av rettighetene. Jeg forestiller meg ikke at noen blir ekskludert fra noen slags bruk, så det ser ikke jeg på som noen utfordring.

Bygdelaget har ikke klart noen løsning på hvordan området skal styres.

– Min intensjon er ikke at bygdelaget skal forvalte området, men at vi får prinsippet lagt til grunn, slik at man kanskje kan se for seg en kommunal forvaltning.

– Men er det naturlig å tro at kommunen vil forvalte et område som bare noen av innbyggerne har retten til?

– Nei, men jeg forestiller meg at utfallet vil komme alle til gode. Selv om Nesseby bygdelag har meldt retten til et begrenset område, så håper vi jo at dette kan føre til et system hvor hele kommunen og også nabokommunene kan få samme ordning.

– Har dere regnet på hvor mye som kan komme ut av salg av jakt- og fiskekort?

– Nei, det har vi ikke gjort. Det er mer et prinsipp – vi har ikke gått etter pengene her. Det viktige er at lokalkunnskapen blir lagt til grunn, og at vi har lokal forvaltning av allmenningen i Nesseby, sier Retter.

Retter ser for seg at det blir salg av jakt- og fiskekort, slik at alle kan bruke området som før – i de fleste år. Hun understreker at bygdelaget først og fremst vil forvalte området, og ikke stenge noen ute.

– Det er ved knapphet på ressurser at det kan oppstå konflikter, og det er da man ønsker at lokalbefolkningen har en fortrinnsrett. Men når det er alminnelige ressursår i fiskevann og rypebestand, kan jeg ikke se for meg at det blir noen stor forskjell som folk vil merke.

Lite debatt

Kravet fra bygdelaget har ikke vært noe stort samtaleemne rundt om i Nesseby kommune. Bygdelagslederen antar at en drøy fjerdedel av kommunens snaut 1000 innbyggere bor i området som krever eiendomsretten.

– Hvordan har du sikret deg at dere snakker på vegne av folk i Nesseby?

– Vi har forankret det i årsmøtene i bygdelaget, så jeg kan jo ikke påberope meg at jeg snakker på vegne av alle. Jeg har ikke hørt noe motstand mot det. Men det har vært lite snakk om det, rett og slett, sier Retter.

Hun sier hun ikke har hørt noe fra for eksempel lokalpolitikerne i kommunen etter at kravet ble kjent.

Thorbjørn Bjørkli tror ikke bygdelaget har noe flertall bak seg.

– Det som er litt interessant, er at det er veldig mange som enda ikke vet om dette kravet. De burde vel egentlig ha informert kommunen mye bedre om dette.

– Hvordan tror du reaksjonen blir hvis folk fra nabobygdene må kjøpe jakt- og fiskekort til Bergebydalen?

– De blir ikke positive, det er jeg helt sikker på!

Gunn-Britt Retter

KREVER IKKE MYE: Gunn-Britt Retter leder bygdelaget som går til rettssak om naturressursene. – Vi har ikke til hensikt å stenge noen ute. Vi krever bare den samme forvaltningen av allmenningen som man har lenger sør i landet, sier hun.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK