Flere ungdommer må flytte hjemmefra for videregående skole

Fra neste sommer skal tilbudet ved de videregående skolene legges om. Spesielt utenfor de største byene blir risikoen for at elever blir borteboere større.

Tilflytta vgs-elev

Odd-Kristian Kristiansen-Brox (18) er borteboer i Finnmark. Da han var 16 år ble han nødt til å flytte fra Sørøya til Alta for å gå på videregående skole. Her sammen med kamerat Marius Thomassen Radem fra Alta.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Over hele landet vil man tilby flere fag, slik at elevene får spesialisert seg tidligere. Men det vil ikke være mulig å tilby alle fagene alle steder.

– Dette innebærer en økt sjanse for at elever vil måtte flytte hjemmefra for å få tatt den utdanningen de ønsker, sier Børre Krudtå, sjef for de videregående skolene i det nye fylket Troms og Finnmark.

Han understreker at endringene ikke kommer som følge av regionreformen, men fordi Stortinget har bestemt at det skal gis et bredere utdanningstilbud i de videregående skolene enn i dag.

Børre Krudtå og Trine Noodt

Divisjonsdirektør Børre Krudtå forklarer fylkestingsrepresentant Trine Noodt (V) hvordan administrasjonen har tenkt å legge opp studietilbudet.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Politikerne ikke enig

Saken skapte debatt da den kom opp til behandling i Troms og Finnmark fylkesting onsdag. For mens administrasjonen legger sammenhengen mellom bredere fagtilbud og flere borteboere fram som en kjensgjerning, vil ikke politikerne være med på dette.

– Det har ikke vært noen åpen prosess i Finnmark rundt disse store endringene, men det er veldig viktig for oss at flest mulig elever skal få et tilbud der de bor.

Representanten fra Finnmark ønsker seg ikke tilbake til en situasjon der flere elever må bo på internat.

– Vi ønsker å redusere andelen borteboende elever så godt det lar seg gjøre, sier Trine Noodt (V).

Venstre la fram forslag om å bevare designfagene i Kirkenes, Hammerfest og Alta slik det er i dag, men ble nedstemt. Fra neste sommer vil design og håndverk sentraliseres til Kautokeino og Bardufoss.

Kriss Rokkan Iversen

Kriss Rokkan Iversen (MDG) ønsker å opprettholde et bredest mulig utdanningstilbud over hele fylket.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Drar paralleller til internattiden

Alle partiene på fylkestinget stiller seg likevel skeptisk til en slik sentralisering. Kriss Rokkan Iversen (MDG) trakk fram hva internattiden har satt av merker i landsdelen.

– Det kommer til å koste å beholde tilbudsstrukturen vi har i dag, men det kommer til å bli enda dyrere om vi ikke greier å utnytte det menneskelige potensialet som ligger i ungdommene våre i Troms og Finnmark.

Men administrasjonen i fylket mener det ikke er gitt at man gjør det dårligere på skolen ved å bo på internat.

– Vi kommer til å gi dem som må bo borte et godt tilbud. I dag gjør borteboende elever det like godt på skolen som dem som bor hjemme, sier Krudtå.

Tilflytta vgs-elev

– Det ga meg en start på voksenlivet, som var litt tung. Som 16-åring måtte jeg plutselig gjøre alt som mamma har gjort selv, forteller 18-åringen fra Sørøya. Odd-Kristian Kristiansen-Brox flyttet til Alta som 16-åring for å gå på videregående skole.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Flere endringer skaper usikkerhet

Fra neste sommer vil elever i tillegg kunne søke seg til videregående skoler utenfor eget fylke. Det innebærer også en mulig svekkelse av posisjonen til skoler i distriktene. Utdanningssjef Krudtå mener en samling av fag vil styrke posisjonen til hver enkelt skole.

– Politikerne legger opp til å ri to hester samtidig hvis de vil gi tilbud om flere fag samtidig som alle fagene skal tilbys på alle skolene. Det kan jo gå, men vi kan også falle av, sier Krudtå.