Regjeringen vil opprette et nytt og selvstendig
organ som skal styre over eiendommer og utmark i Finnmark.
Samtidig skal allmennhetens adgang til utmarksområdene bevares som i dag. Justisminister Odd Einar Dørum (V) presenterte fredag regjeringens forslag til ny lov om retten til land og vann i Finnmark.
Siste ord til Staten
I lovforslaget lanserer regjeringen et nytt forvaltningsorgan ved navn Finnmarkseiendommmen, som skal ledes av et styre med seks
representanter. Tre av representantene skal
utnevnes av Sametinget og tre skal pekes ut av fylkestinget i Finnmark. I tillegg skal staten velge et sjuende styremedlem - uten stemmerett som skal fungere som bindeledd mellom Finnmarkseiendommen og sentrale myndigheter. Denne representanten kan ved uenighet få stemmerett. Staten vil også stå som eier nummer to av grunnen i Finnmark.
Alle er uenige
Både sametingspresident Sven-Roald Nystø og fylkesordfører Evy Ann Midttun har tidligere sagt de vil være skuffet over en styringsmodell der fylkestinget og Sametinget får tre representanter hver.
I lovforslaget fra regjeringen gjøres det klart at adgangen til utmarksressursene i fylket skal videreføres som i dag. Eksplisitt blir det nevnt at retten til å plukke multer også i framtiden bør tilligge alle innbyggerne.
Spørsmålet om samenes rett til å bestemme over naturressursene i Finnmark har vært drøftet i mange år, og dreier seg om samenes rett til land og vann som urfolk. Sentralt står ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter som Norge har ratifisert. Denne konvensjonen gir urfolk større rett til land og vann enn det samene har i dag.
Innholdet i Finnmarksloven ble lekket ut allerede i forrige uke. De politiske reaksjonene fra Arbeiderpartiet, Høyre, FrP og sametinget har vært at alle vil gå i mot regjeringas forslag.