Finnmarkingene lever kortere enn resten av landet: – I byene tenker folk kanskje mer på trim

– Vi er kanskje noen råskinn på å bruke kroppen vår, sier Gunnar Brattfjord (52). I hans kommune er forventet levealder ni år kortere enn snittet i resten av landet, og forskere skal nå finne ut hvorfor.

Ungdom trener seg syke

I byene er folk mer på helsestudio og tenker mer på trim og sport, tror Gunnar Brattfjord fra Hasvik kommune. I hans kommune har menn kortest forventet levetid i landet.

Foto: NRK

– Tallet skremmer meg ikke og jeg tar en dag av gangen. Akkurat nå er jeg i god form og har veldig god helse. Så jeg føler meg ved godt mot, sier Gunnar Brattfjord (52) fra Breivikbotn i Hasvik kommune.

Det er ingen hemmelighet at folk i Finnmark topper negative statsstikker.

I en ny studie viser folkehelseprofilen at gjennomsnittlig forventet levealder for menn i Hasvik er 69,5 år mot resten av landet som har 78,5 år.

Men 52-åringen lar seg ikke skremme, han tror han blir en fin gammel mann.

Debattmote i Hasvik

Gunnar Brattfjord (t.h.) har tro på at han blir en fin gammel mann, selv om gjennomsnittlig levealder for menn i hans kommune Hasvik er på kun 69,5 år. Her på tur med en kamerat i Hasvik.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Dårligst helse i landet

Finnmarkingene har dårligere helse enn resten av landet, men studier viser at det er forskjeller også mellom befolkningsgrupper. Blant annet er forventet levealder for kvinner i Kautokeino 83,5 år.

– Kvinner i indre Finnmark lever lengst i fylket og dette er veldig interessant. Er det noen spesielle måter de lever på? Dette er et av spørsmålene helseforsker Jorid Andersen ved UiT ønsker svar på.

Nå skal hun og flere andre forskere gjennomføre en treårig studie. Initiativ til forskningsprosjektet «Ulikhet i helse» er tatt av Finnmark fylkeskommune.

Fylkeskommune håper prosjektet kan bidra til økt kunnskap, som kan motvirke negativ mobilitet og helsefremming.

Skal intervjue lokalbefolkninga

UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet og Universitet i Bergen er med på prosjektet som skal hente inn data fra den urbane kommunen Alta, kystkommunen Hasvik og den samiske kommunen Kautokeino.

– Vi skal intervjue unge voksne og eldre over 65 år. Svarene vi får skal sammenliknes med 30 år gamle helseundersøkelser og dødsårsaksregisteret fra 1987 til 1988, sier forskeren Jorid Andersen.

Andersen forteller at hun er opptatt av at helse ikke bare er en affekt av genetikk, men også levevilkår.

Hasvik på Sørøya, med stedskiltet foran og kirka i bakgrunnen

De som kommer fra Hasvik kommune kan ifølge statistikken ikke forvente å leve like lenge som resten av landet. Kystkommunen i Finnmark ligger på bunn av statistikken over steder med høyest forventet gjennomsnittlig levealder.

Foto: Erik Lieungh

Harde tak

Mannen fra Breivikbotn har en teori om hvorfor hans sambygdinger lever kortere enn resten av landet.

– Vi bor i et kystsamfunn med mange harde tak. I fiskeri blir folk tidligere utslitt, sier Brattfjord. Han tror folk i mer urbane strøk er flinkere til å ta vare på seg selv.

I Breivikbotn har et nytt trimrom bidratt til at flere bruker fritiden til å trene.

– Det er en snakkis. Så folk blir jo nysgjerrige og finner ut at dette er bra, sier Gunnar Brattfjord.