Finnmark kunne blitt russisk etter krigen

Historiker mener det bare er et under at Finnmark og Nord-Troms ikke ble sovjetisk etter krigen.

Frigjøring

Soldater fra Den røde armé møter nordmenn som kommer ut fra en tunnel i Bjørnevatn i Kirkenes. Flere tusen mennesker skjulte seg i gruvegangene før frigjøringen.

Foto: Scanpix

Denne uka skal Norge og Russland feire at det er 75 år siden Øst-Finnmark ble frigjort fra tysk okkupasjon av sovjetiske soldater.

Men det som skjedde i etterkant av frigjøringen 25. oktober 1944 kunne fort endret historien, ifølge historiker og forfatter Alf R. Jacobsen.

Han mener nemlig det bare er et under som sørget for at Finnmark og Nord-Troms ikke ble sovjetisk.

Alf R. Jacobsen

Historiker og forfatter Alf R. Jacobsen har blant annet skrevet boka «Stalins skygge». Han mener det er et mirakel at Finnmark og Nord-Troms ikke ble sovjetisk i etterkant av 2. verdenskrig.

Foto: Jon Anton Brekne / NRK

– Regjeringen hadde gitt bort herredømme over Spitsbergen allerede før 8. mai 1945. Hvis russerne hadde fått kontroll over Svalbard, hadde Barentshavet blitt et rent russisk innlandshav. Etter hvert ville kontrollen over Finnmark, og kanskje helt ned til Tromsø, glidd over i russiske hender.

– I det store bildet er det verdenspolitikken som reddet oss fra de norske politikernes dårskap, mener Jacobsen.

– Fryktet konfrontasjon med stormaktene

Snaut tre måneder etter at resten av Norge ble frigjort, skrev datoen 6. august 1945 seg inn i verdenshistorien.

Da brukte USA verdens første atombombe på den japanske byen Hiroshima.

Samme dag hadde det russiske utenriksdepartementet sendt Josef Stalin en forespørsel om de skulle rykke videre frem i Finnmark. Det ble fort uinteressant.

– De var ikke interessert i å snakke om Finnmark, for de så jo ikke atombomben som rettet mot Japan, men som et våpen rettet mot kommunismen, sier Jacobsen.

Ifølge Jacobsen var Stalin også redd for de tyske soldatene som fremdeles stod i Nord-Norge like etter krigen.

– Det de fryktet, var en konfrontasjon med de vestlige stormaktene, som jo allerede hadde planlagt å bruke tyskerne mot øst hvis det oppsto en strid med Stalin etter krigen.

Krigsreporter i Hiroshima etter krigen

USA brukte verdens første atombombe på Hiroshima. Her spaserer en krigsreporter i ruinene av den japanske byen.

Foto: NTB/ Scanpix

– Inngikk avtale om kjøreregler

Historieprofessor ved Institutt for forsvarsstudier, Sven Holtsmark, vil imidlertid ikke gå like langt som Jacobsen.

Holtsmark mener det er vanskelig å vite nøyaktig hva naboen i øst hadde planer om.

Han sier at Stalin og utenriksministeren Vjatsjeslav Molotov allerede i 1941 kom frem til at Norge tilhørte vestmaktenes interesse.

– Da den britiske utenriksministeren Anthony Eden kom til Moskva i desember 1941, og snakket med både Stalin og Molotov, var Stalin krystallklar på at Norge, ikke minst etter krigen, skal høre til en vestlig interessesfære.

Holtsmark forteller at utenriksminister Trygve Lie i mai 1944 forhandlet frem en avtale med russerne om kjøreregler ved en eventuell russisk innmarsj.

– Det er denne avtalen som er styrende når dette skjer i oktober 1944.

Vjatsjeslav Molotov og Josef Stalin

Vjatsjeslav Molotov og Josef Stalin kom frem til at Norge skulle høre til en vestlig interessesfære, ifølge historieprofessor Sven Holtsmark.

Foto: Franklin D. Roosevelt Presidential Library and Museum

Ville etablere militærbaser

Holtsmark legger derimot ikke skjul på at det russiske regjeringsapparatet og generalstaben foreslo radikale grep i Norge.

Høsten 1944 skal det ha dukket opp flere forslag fra både generalstaben og folkekommissariatet for utenrikssaker.

Den russiske generalstaben ville blant annet flytte russergrensa til Tanaelva og etablere militærbaser i Nord-Troms og Finnmark.

– Hvilke steder var det snakk om?

– De presiserer ikke nøyaktig hvor disse basene skal være, men det skulle være knyttet til kysten, og etter alt å dømme hovedsakelig i Finnmark, og kanskje Nord-Troms, sier Holtsmark.