Hopp til innhold

Dette maleriet har stått her i over 4000 år

Under en berghylle ut mot Altafjorden i Finnmark har noen malt et bilde av en mann. Ingen vet hvorfor eller hva som var meningen med maleriet.

Hellemaleri

PÅ SPORET AV DEN TAPTE TID: Hellemaleriet på Kråknes er svakt, men teknologien framhever mannen som har skjult seg i berget i mellom 4000 og 5000 år.

Foto: Karin Tansem / Alta Museum

Du kunne lett ha gått forbi ham, for han er vanskelig å se med det blotte øye. Men på Kråknes utenfor Alta, under en liten fjellvegg og bak en ganske stor edderkopp, finner vi mannen som har overlevd i flere tusen år.

Karin Tansem er doktorgradsstipendiat og arkeolog ved Alta museum. Det var hun som fant «mannen» ute i det naturskjønne området. Egentlig var hun på jakt etter helleristninger, altså figurer som er hugget i stein.

– Vi fant først ingenting, men da vi var på vei opp fra fjæra løftet jeg blikket. Da så jeg en liten runding. Jeg tenkte: «Hva er det for noe? Dette er ikke naturlig.» Det var tilfeldig, men der var han! Det er jo utrolig artig for en arkeolog å finne et nytt bergkunstfelt.

Karin Tansem

Arkeolog Karin Tansem tar seg fram over berget hvor hellemaleriet er laget.

Foto: Erik Lieungh

Sjeldent med hellemaleri

Det Tansem oppdaget var denne lille menneskefiguren, som var malt på en fjellhylle – et såkalt hellemaleri. Mannen er malt med det man tror er oker.

– Selv om det er svakt, ser jeg helt tydelig at det er et hellemaleri. Det er jeg hundre prosent sikker på, sier Tansem.

Hellemaleri i Alta, Kråkenes

Hadde du sett mannen i berget om du hadde gått forbi her?

Foto: Karin Tansem
Bergmaleri på Kråknes

Mannen er litt lettere å få øye på når han er framhevet gjennom en app.

Foto: Karin Tansem / Alta Museum

Nettopp det at det er et hellemaleri gjør funnet spesielt spennende. Alta-området er kjent for sine mange tusen helleristninger og har et eget museum. De store feltene er innskrevet på Unescos verdensarvliste, som det eneste av forhistoriske minner i Norge.

Bergkunsten i Alta er et viktig kildemateriale for arkeologene. Det gir et unikt innblikk i menneskenes tankeverden og ritualer, sosial organisering, teknologi og ressursutnyttelse.

Innerst i Alta-fjorden er bergkunsten variert, med til dels store scener som viser mennesker og dyr i ulike aktiviteter, som jakt, fangst og fiske, ritualer, og samferdsel.

Ingen vet helt sikkert hva bergkunsten betyr eller hvorfor den er laget, men den gir sannsynligvis et innblikk i faktiske hendelser, samt myter og fortellinger.

Figurene som er avbildet er mennesker, rein, elg, bjørn, hund/ulv, rev, hare, gjess, ender, svane, skarv, kveite, laks, hval, båter, redskaper og andre gjenstander, ulike geometriske mønstre og figurer.

Men selv om det er mange helleristninger i området, er det mer sjeldent med hellemalerier.

Årsaken har sin naturlige forklaring: Ristningene er tross alt hogget inn i berget, mens malingen er mer gjenstand for forvitring og naturlig erosjon.

Arkeologen fra Alta museum har funnet et hellemaleri som kan være 4-5000 år gammelt

På Kråkenes i Alta i Finnmark er det nå funnet et eget hellemaleri. Karin Tansem tar oss med til den historiske plassen.

Mer enn man vet

Et annet aspekt som gjør funnet ekstra spennende er funnstedet: Et stykke ute i fjorden, der det aldri har blitt oppdaget bergkunst tidligere.

Av det som er oppdaget fra før av i Alta-området, ligger det meste langt inne i fjorden, der museet ligger, eller ute på øyer langs kysten.

– At vi har gjort funnet her og ikke på feltet i Alta betyr at man kan få et mer nyansert bilde av hvor folk har laget bergkunst. Vi har funnet noe som er midt imellom de store feltene, sier Tansem.

– Selv om det bare er et bitte lite felt, og kanskje ikke ser like spektakulært ut som de store feltene inne i Alta, så er det likevel fascinerende for oss arkeologer, for det bekrefter at det er mer bergkunst i Altafjorden enn de store feltene man allerede vet om.

Karin Tansem

Arkeolog Karin Tansem er doktorgradsstipendiat ved Alta Museum. Det å oppdage nye felt er toppen av kransekaka i jobben hennes.

Foto: Erik Lieungh / NRK

Spektakulært

Denne bekreftelsen på at det finnes mer enn det man fra før vet om, fikk Tansem også bare et par dager før hun fant hellemaleriet på Kråknes. Da fant hun nemlig et bitte lite helleristningsfelt – bestående av én og en halv rein – helt på den andre siden av fjorden, i Svartskog.

– Det var helt utrolig, for det er ikke funnet bergkunst på østsiden av Altafjorden før. Så det var kjempeartig! utbryter hun.

Forhistorisk Instagram

Ifølge Rune Normann, arkeolog ved Alta Museum, er funn som disse viktige. Han forteller at dette viser at hele fjorden kan ha hellemalerier og helleristninger, og at konteksten funnene blir gjort i kan fortelle mye om hvorfor bergkunsten er laget.

– Her er det enda mer å finne, og det kan være uoppdaget bergkunst langs hele fjorden. Selv her vi står, på gangbrua i Hjemmeluft, er det nok bergkunst vi ikke har oppdaget ennå. Og å oppdage nytt materiale gir oss en enda større forståelse av hva vi faktisk forvalter.

Normann omtaler bergkunsten som minner fra mennesker som har levd før oss, og det er derfor han synes de er så besnærende.

På en måte kan man nesten si at bergkunsten var datidas Instagram. Det var mennesker som komponerte bilder av mennesker, bare i stein. De malte eller risset seg selv og andre i aktiviteter de drev med, eller de steinfestet det de var opptatt av, som reinsdyr og fisk.

– Gjennom bergkunst får du kunnskapen rett fra kilden. Det er det nærmeste du kommer å snakke med steinalderpersonen selv, sier Normann.

Rune Normann forteller om bergkunsten i Alta

Ifølge arkeolog Rune Normann er bergkunst det nærmeste man kommer med å snakke med steinalderpersoner selv. Her viser han fram helleristningene under en av museets nattevandringer.

Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK

Hvorfor Alta?

Tansem mener at de mange funnene tyder på at fjorden i Alta i Finnmark har vært spesiell for menneskene som levde for flere tusen år siden.

Helleristning på Svartskog

En rein risset inn i stein, funnet i Svartskog. Dette er den første helleristningen som er funnet på østsiden av Altafjorden.

Foto: Karin Tansem / Alta Museum

– Det er påfallende at det er funnet så mye bergkunst akkurat her. Det kan ha vært på grunn av steinressursene i området, for det er mye bra stein her. Eller kanskje det har vært et bra sted å ferdes mellom kyst og innland. En mulighet er også at det har vært en møteplass her. Man har møttes, hatt ritualer og laget bergkunst, sier Tansem.

Og det er nettopp ritualer mange mener figurene er brukt til.

– En del tolker det til å handle om religion, kosmologi, kommunikasjon med ånder og guder. Det dreide seg om å sikre livet. Men det er for all del ikke sikkert at det er så høytidelig. Det vet vi helt ærlig ikke, sier Tansem, og tilføyer:

– Men det vi vet er at dette er eldgammel kunst. Dette er små – eller store – kunstverk. Og det i seg selv gjør dem interessante.

Hun forteller at det er flere typer kulturminner her. Utover bergkunsten kan man også se fordypninger i landskapet, hvor mennesker har hatt aktivitet langt tilbake i tid.

– Det er tydelig at stedet har vært brukt mye over lang tid. Folk har bodd her, vært her, og brukt stedet. Dette stedet har vært viktig.

Oversiktsbilde Alta, sett fra Saga

Alta-området er kjent for sine mange helleristninger

Foto: Marte Lindi

Utsatt for hærverk

Men selv om hellemaleriet og helleristningene har ligget rundt Alta-fjorden lenge, skal det ikke så mye til for at den skal bli ødelagt.

De store bergkunst-feltene ved museet innerst i Alta-fjorden er tilrettelagt for besøkende, med gangbroer som turister kan gå på. Andre felt i Alta-området ligger mer skjult.

Noen av figurene har også blitt lagt under torv og mose, for at de skal beskyttes mot skade.

– Dette er veldig skjørt, og det er veldig viktig at man ikke tar på det. Vi vil oppfordre folk på det sterkeste til å være varsomme i omgang med kulturminner og bergkunst, sier Tansem.

Hun og andre arkeologer har mang en gang fortvilt seg over hærverk som har blitt påført helleristningsfelt.

Mennesker som har skrevet inn beskjeder som «LOL» ved siden av bergkunsten, eller forsøkt å risse ned elementer fra sin egen samtid – som for eksempel biler – ved siden av det steinaldermenneskene risset inn i sin samtid.

I fjor risset også en kinesisk turist inn navnet sitt ved siden av et flere tusen år gammel helleristning.

Hærverk

I 2015 var det noen som risset inn et tre og en bil som kjørte på en vei, på et 3000 år gammelt felt på Hjemmeluft. – Man blir oppgitt og lei seg, sa seksjonslederen ved Alta Museum den gang, og arkeologene frykter at folk ikke forstår hvilke konsekvenser slike påfunn kan ha.

Foto: Alta Museum

Bevarer ikke maleriet

Selv om det er hærverk som er verst, understreker arkeologene likevel at det ikke bare er det som kan ødelegge bergkunsten.

Et uforsiktig og uoppmerksomt øyeblikk kan være nok.

For arkeologene er ikke det viktigste å sikre at hellemaleriet eller ristningen blir tatt med tilbake til et museum, men at det blir værende i naturen – og at det ikke legges til rette for turist-aktivitet.

– For å bevare dem så godt som mulig, kommer vi ikke til å tilrettelegge de nye områdene for publikum, sier Tansem.

Men at både arkeologer og vanlige folk kan komme til å finne mer bergkunst i Alta-området, tror Tansem er høyst sannsynlig.

– Folk kan naturligvis gå ut og finne dem selv i naturen, men om de kommer over noe som de tror kan være bergkunst, så er det kjempeviktig at de tar et bilde og kontakter oss, slik at vi kan se på det, sier hun.

Undervisningsprogram

Se eget program om helleristningene i Alta i Finnmark.