Bærekraftig fiske, vern av havområder, forurensning, klimaendringene og havøkonomi står på agendaen når utenriksministere, statsledere og forskere møtes i Washington torsdag og fredag.
– Det jeg kommer til å trekke fram og prioritere, er arbeidet mot ulovlig fiske. Globalt er det et kjempeproblem. Mange fiskearter er truet, sa Børge Brende til NTB like etter at han ankom den amerikanske hovedstaden onsdag kveld.
31 prosent av verdens fiskebestander blir i dag høstet på uholdbart høyt nivå, og ytterligere 58 prosent blir fisket på et maksimumsnivå som hindrer vekst.
Vil fjerne skadelige subsidier
Tolv land, blant dem Norge og USA, kunngjorde onsdag kveld at de gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) vil jobbe for å få bukt med overfisket som tømmer verdens hav.
«For å møte dette akutte problemet handler vi for å fjerne skadelige subsidier, blant dem subsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet», heter det i en felles uttalelse, som ikke sa hvilke land som i dag har slike subsidier.
Ifølge Greenpeace har Kina til enhver tid 2.500 fiskebåter på havet. Det er ti ganger så mange som USA. Miljøorganisasjonen mener urapporterte drivstoffsubsidier bidrar til at den kinesiske fiskeflåten har en stor overkapasitet og bidrar til overfiske, skriver nyhetsbyrået AFP.
Felles front med USA
Brende spiste onsdag middag med USAs utenriksminister John Kerry, verten for konferansen, for å legge en strategi for hvordan amerikanerne, havnasjonen Norge og resten av verden kan møte de store miljøutfordringene i verdenshavene.
– Havressurser må stå høyt på agendaen framover hvis vi skal nå bærekraftmålene. Verdens befolkning vil være 10 milliarder mennesker i 2050. Havet er viktig for matproduksjon, klimaet og for transport, sier Brende.
– Vi må lage en internasjonal handlingsplan for å få bukt med at plast havner i verdenshavene. Det kan være ved å bruke materialer som lettere brytes ned og å ha strengere restriksjoner knyttet til å dumpe avfall i havet, fortsetter Brende.
Plast stort problem
Det gjelder også mikroplast, som er plastpartikler på under 5 millimeter, som brukes i blant annet skrubbekremer og tannpasta. Partiklene er så små at de går rett ut i havet, der de spises av fisk og plankton.
– Det blir tatt opp i næringskjeden fra plankton til fisk og til dyr og mennesker. Det er en form for miljøgift, forteller Brende.
– Vi må følge føre-var-prinsippet og ta det på alvor. Vi må ikke ende opp med at vi angrer på det om 20 år, legger han til.
Mer enn en firedel av fisken som selges i markeder i Indonesia og California har plast i magen, både mikroplast og rester fra plastposer og – flasker, skriver The Independent. Også i Norge er det funnet mikroplast i fisk, men foreløpig er ikke bruken av slike plastpartikler forbudt.
– Studien viser at 3 prosent av torsken langs norskekysten har plast i magen, sa forsker David Eidsvoll i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til NTB i august.