Hopp til innhold

– Samene taper hvis bygdefolk får styre

– Hvis bygdelagene får styre utmarka i Finnmark, blir ikke samiske interesser så godt beskyttet som de er i dag.

Advokat Kristin Bjella

URFOLKSRETT: Finnmarkslovens garantier for samisk innflytelse forsvinner hvis bygdefolk overtar styringen av naturressursene, sa advokat Kristin Bjella i Høyesterett onsdag.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Det hevdet advokat Kristin Bjella da Høyesterett onsdag tok fatt på saken om hvem som skal få styre jakt, fiske og andre naturressurser i bygda Nesseby i Øst-Finnmark.

Bygdelaget har vunnet saken i den såkalte Utmarksdomstolen, som er opprettet spesielt for å fastslå hvem som har rettigheter til naturressursene i Finnmark.

Kan endre mye i Finnmark

Men grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) har anket saken, som har stor prinsipiell betydning. Hvis Nesseby Bygdelag vinner også i Høyesterett, kan det være startskuddet for en grunnleggende forandring i store deler av Finnmark.

Mens tilhengerne mener lokalbefolkningen har rett til å bestemme, er motstanderne skeptiske til en oppsplitting av fylket som gjør det mye vanskeligere å jakte og fiske fritt der man ønsker.

Prosessen som nå er i gang i Finnmark, kommer som følge av Samerettsutvalget og Finnmarksloven. Men Finnmarkseiendommens advokat er skeptisk til at Utmarksdomstolen vil la bygdefolk bestemme over utmarksbruken:

– Etter vårt syn vil dommen svekke vernet om de samiske interessene, sa Kristin Bjella.

Samepolitisk støtte

Bygdelagets ledelse stilte i samekofter i Høyesterett, og de har betydelig politisk støtte, blant annet fra sametingspresident Aili Keskitalo, som også var til stede. Motstander Finnmarkseiendommen står likevel fast på at bygdelagets krav vil kunne skade samene som gruppe.

Nesseby bygdelag i Høyesterett

Nesseby bygdelag ledes av samer og har støtte fra samer, men grunneieren mener de motarbeider samiske interesser med sitt krav om å få styre naturen i bygda. Fra venstre bygdelagsleder Gunn-Britt Retter, jussprofessor Øyvind Ravna, Øystein Nilsen og sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Denne saken handler ikke om en samisk gruppering, men om de som bor i Nesseby til enhver tid. Den samiske befolkningens innflytelse vil avhenge av befolkningens sammensetning i framtida og hvor stor andel som er samer, sa Bjella.

Hun viste til at områdene i dag styres etter Finnmarksloven, som har garantier for samisk bruk. Bjella la også vekt på at reindriften er representert i styret til grunneier FeFo. Hvis bygda får overta styringen av utmarka, mister reindriften sin representant i forvaltningen, sa hun.

Det lokale reinbeitedistriktet har stilt seg på grunneierens side i saken og har sin egen advokat i retten.

Nytt og ukjent

FeFos advokat mente dommen fra Utmarksdomstolen etablerer en ny og ukjent form for styring, og at den går på tvers av tradisjonen: Det har vært felles bruk av ressursene, ikke eksklusive områder, ifølge Bjella.

– Dommen svekker andre gruppers rettigheter. Utmarksdomstolen har tilkjent en eksklusiv rett, selv om andre grupper har like sterke bruksrettigheter i området.

Bjella mener at dommen, hvis den blir stående, får dramatiske konsekvente for resten av Finnmark. Den såkalt Finnmarkskommisjonen er i ferd med å kartlegge rettighetene for hele fylket, og de samme prinsippene må legges til grunn også i andre kommuner.

– Dommen vil skape strid. Det vil bli rettssaker om grensene for rettighetsområder. Den innfører nye prinsipper og skaper usikkerhet om kommisjonens kartlegging, sa Bjella.