Det hevdet advokat Kristin Bjella da Høyesterett onsdag tok fatt på saken om hvem som skal få styre jakt, fiske og andre naturressurser i bygda Nesseby i Øst-Finnmark.
Bygdelaget har vunnet saken i den såkalte Utmarksdomstolen, som er opprettet spesielt for å fastslå hvem som har rettigheter til naturressursene i Finnmark.
Kan endre mye i Finnmark
Men grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) har anket saken, som har stor prinsipiell betydning. Hvis Nesseby Bygdelag vinner også i Høyesterett, kan det være startskuddet for en grunnleggende forandring i store deler av Finnmark.
Mens tilhengerne mener lokalbefolkningen har rett til å bestemme, er motstanderne skeptiske til en oppsplitting av fylket som gjør det mye vanskeligere å jakte og fiske fritt der man ønsker.
Prosessen som nå er i gang i Finnmark, kommer som følge av Samerettsutvalget og Finnmarksloven. Men Finnmarkseiendommens advokat er skeptisk til at Utmarksdomstolen vil la bygdefolk bestemme over utmarksbruken:
– Etter vårt syn vil dommen svekke vernet om de samiske interessene, sa Kristin Bjella.
Samepolitisk støtte
Bygdelagets ledelse stilte i samekofter i Høyesterett, og de har betydelig politisk støtte, blant annet fra sametingspresident Aili Keskitalo, som også var til stede. Motstander Finnmarkseiendommen står likevel fast på at bygdelagets krav vil kunne skade samene som gruppe.
– Denne saken handler ikke om en samisk gruppering, men om de som bor i Nesseby til enhver tid. Den samiske befolkningens innflytelse vil avhenge av befolkningens sammensetning i framtida og hvor stor andel som er samer, sa Bjella.
Hun viste til at områdene i dag styres etter Finnmarksloven, som har garantier for samisk bruk. Bjella la også vekt på at reindriften er representert i styret til grunneier FeFo. Hvis bygda får overta styringen av utmarka, mister reindriften sin representant i forvaltningen, sa hun.
Det lokale reinbeitedistriktet har stilt seg på grunneierens side i saken og har sin egen advokat i retten.
Nytt og ukjent
FeFos advokat mente dommen fra Utmarksdomstolen etablerer en ny og ukjent form for styring, og at den går på tvers av tradisjonen: Det har vært felles bruk av ressursene, ikke eksklusive områder, ifølge Bjella.
– Dommen svekker andre gruppers rettigheter. Utmarksdomstolen har tilkjent en eksklusiv rett, selv om andre grupper har like sterke bruksrettigheter i området.
Bjella mener at dommen, hvis den blir stående, får dramatiske konsekvente for resten av Finnmark. Den såkalt Finnmarkskommisjonen er i ferd med å kartlegge rettighetene for hele fylket, og de samme prinsippene må legges til grunn også i andre kommuner.
– Dommen vil skape strid. Det vil bli rettssaker om grensene for rettighetsområder. Den innfører nye prinsipper og skaper usikkerhet om kommisjonens kartlegging, sa Bjella.