– Trenger mer veiledning for å forebygge radikalisering

I 2014 reiste to gutter fra Vadsø for å slåss for IS i Syria. Flere kommuner i Finnmark forsøker nå å legge planer for å motvirke radikalisering.

Kjøllefjord

SKAL BOSETTE 20: Her i Lebesby kommune skal 20 nye syriske flyktninger bosettes i løpet av 2016. Fredag var tallet oppe i 19. Linn Mørch Pettersen, flyktningkoordinator for kommunen, ønsker mer informasjon om hvordan kommunen kan forebygge radikalisering.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Vi har fått en del kursing fra Innvandrings- og integreringsdirektoratet i forbindelse med at vi skulle bli bosettingskommune, forteller Linn Mørch Pettersen, flyktningkoordinator i Lebesby kommune.

Linn Mørch Pettersen

Linn Mørch Pettersen er flyktningkoordinator i i Lebesby kommune.

Foto: Lise Birgitte Øfeldt

– Men vi fikk ikke lære om hvordan man forebygger radikalisering. Jeg mener det er behov for mer informasjon og opplæring rundt dette.

Lebesby er en av kommunene i Finnmark som for første gang bosetter flyktninger i år. 20 nye innbyggere skal finne seg til rette i den vesle kommunen på yttersida av finnmarkskysten.

En av utfordringene flere av kommunene nå ser på er hvordan de skal motvirke radikalisering og voldelig ekstremisme.

Oscarsgata Mottak

FRA VADSØ TIL SYRIA: En av de to fremmedkrigerne fra Vadsø kom fra Tsjetsjenia og bodde flere år i Norge før han ble religiøs da han var rundt 17 år. Han brukte mye tid i moskeen på flyktningmottak i Vadsø om sommeren 2013 i ramadan-måneden.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Må se faresignalene

Rundt 80 personer har reist fra Norge til Syria for å slåss mot IS. Blant dem var to tsjetsjenske gutter fra Vadsø.

– Jeg tror det beste vi kan gjøre for å motvirke at dette skjer igjen er å spre mer informasjon, sier Anita Wahl Nilsen, rådgiver i Vadsø kommune.

Anita Wahl Nilsen

Anita Wahl Nilsenl rådgiver i KVI, den sektoren i Vadsø kommune som jobber med sosial, barnevern og flyktningtjenesten

Foto: Trine Vidunsdatter / NRK

– Vi skal fange opp faresignalene tidligere.

Men det er andre som mener at den virkelige jobben må settes inn før det kommer signaler som kan fanges opp.

De som faller utenfor

– Vadsø kommune må ha et system når barn faller utenfor, sier Inger Unstad som jobber med å gi et tilbud til flyktninger gjennom bryteklubben i Vadsø.

Inger Unstad

Inger Unstad

Foto: Tarjei Abelsen

– Vi er høyt oppe på statistikken over fattige barn, og det er ingen system for å ta seg av dem, sier hun.

Felles for mange av dem som søker seg til ekstremistiske miljøer er nettopp opplevelsen av utenforskap – av å ikke passe inn.

Geir Vorren

TRENGER MER ENN FRIVILLIGHET: Friidrettstrener Geir Vorren trente de to guttene som dro fra Vadsø til Syria i 2014. Han er bekymret for hva som skal skje på sikt, om det frivillige miljøet i Vadsø ikke klarer å følge opp ungdommer som faller utenfor. – Uansett hvor mange frivillige vi er, så klarer vi ikke å ta vare på disse menneskene, sier han.

Foto: Tarjei Abelsen

Men Erik Kruse, prosjektleder for arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme i Fredrikstad kommune, forteller at det er vanskelig å vite hva slags tiltak som virker.

– Det vi ser er at radikalisering er en ganske uklar prosess, sier han.

– I Norge ser vi at fattigdom og dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet er fellestrekk for dem som radikaliseres. Men dette er risikofaktorer som omfatter så store grupper at vi skal være veldig forsiktige med å lage risikogrupper ut ifra dem.

Søker midler

Anita Wahl Nilsen sier det i dag finnes systemer i Vadsø som skal fange opp de som faller utenfor. Men i dag foregår det også forberedelser i kommunen til et pilotprosjekt for å bedre inkludering.

Fagteam Lebesby

Fagteamet i Lebesby kommune, med Linn Mørch Pettersen til høyre.

Foto: Privat

Imens er det også andre utfordringer som møter kommunene og de som skal bosettes i Finnmark.

– Jeg snakket med en dame om at det skulle bli enda kaldere og mørkere, forteller Linn Mørch Pettersen i Lebesby.

– Hun sa «Gud være med meg».