– Når du har ei datter som opplever så grusomme ting, og uansett hvor mye du prøver så greier du ikke å hjelpe det mennesket. Da skulle jeg ønske at det var noen som kom og sa at nå kan du gjøre sånn og sånn, sier Kitty Majala.
Hun er mor til Kristel Elisabeth Johanne Majala som var en på Utøya for fire år siden, og kom unna uten fysiske skader.
Skjønte ikke at de trengte hjelp
Det har vært satt av penger til å hjelpe etterlatte og pårørende for terroren på Utøya, men det hjalp ikke familien Majala som ikke ba om den hjelpen.
– Jeg skjønte vel egentlig ikke at vi trengte hjelp, men det har jeg sett i ettertid, sier Kitty Majala.
Og datteren Kristel er enig. Selv fikk hun oppfølging, men det var hjelpeapparatet for familien som sviktet.
– Jeg føler meg godt ivaretatt, men familien min var glemt av leger og krise-team, sier Kristel Majala.
Holdt på å kollapse
Kitty Majala prøvde som mor å få ting til å bli så normalt som mulig i tiden etter at Kristel kom tilbake fra Utøya.
–Jeg skulle klare det. Men det har vi ikke klart, fordi vi har rett og slett har vært veldig alene og hjelpeløs i dette, sier Kitty.
Datteren Kristel håper at det offentlige tar lærdom av hvordan blant annet de har opplevd hjelpen, og tar lærdom fra forskningen som har blitt gjort.
– Vi overlevende har vært med på fem forskjellige forskningsforsøk og jeg håper det leder til noe, og ikke bare blir liggende i en skuff, sier hun.
Beklager på vegne av kommunen
Ordfører i Alta kommune Laila Davidsen beklager på vegne av kommunen at enkelte føler seg dårlig ivaretatt, og sier de bare skal ta kontakt så skal de få den hjelpen de trenger.
– Alle skal ha blitt tilbudt hjelp, så hvor det i denne konkrete saken har sviktet har jeg ikke greid å finne ut av, sier Davidsen.
Majala-familien har nå kommet seg gjennom den verste tiden, men påpeker at det er oppsøkende hjelp, som de ikke selv må be om som er viktigst.
