Nok en gang kommer Hammerfest dårligst ut av alle landets kommuner. I en av landets mest ekspansive industrikommuner valgte nesten 4000 stemmeberettigede å overlate politikk til den andre halvdelen av kommunens befolkning.
Den unge Hammerfest-velgeren Lars Hammelbo holdt seg langt unna valglokalet.
– Jeg følte ikke for det. Jeg fant ikke noe interessant. Det var fint sånn som vi hadde det, sier han til NRK.
Hjemmesitterne kunne avgjort
For fire år siden var oppslutningen i Hammerfest på kun 55 prosent, selv om elektronisk valg gjorde at folk kunne stemme hjemmefra. I år var oppslutningen på rekordlave 50,1 prosent.
– Folk blir apatiske. De sitter hjemme og tenker at vi har det godt; det er de samme folkene som styrer, og det blir ikke forandring uansett hva jeg gjør, sier hammerfestingen Goggen Hansen.
Så peker han på paradokset: Når halvparten tenker sånn, er hjemmesitterne så mange at de kunne skapt et helt annet styre i kommunen.
Avgjort på forhånd
I Alta var det en oppslutning på 56,1 prosent, mens i Sør-Varanger var den på 54,5 prosent. I bunnsjiktet ellers finner vi Berlevåg, Måsøy og Nordkapp, som med sine 50,9 prosent oppslutning så vidt unngår å snappe bunnplasseringen fra Hammerfest.
Hvis velgerne får et tydelig bilde av hva som står på spill, er de mer tilbøyelige til å stemme, sier forsker Johannes Bergh.
Foto: Kyrre Lien / Institutt for samfunnsforskning– Interessen for lokalpolitikk går ned over tid, og folk ser ikke lenger på det å delta i valg som en borgerplikt, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (IFS).
– I kommuner hvor det er lite spenning knyttet til valgresultatet, som i Hammerfest, der Ap har en dominerende posisjon, er det ikke så rart at en del velgere tenker at valget er delvis avgjort på forhånd, sier Bergh.
Hammerfest Arbeiderparti fikk utrolige 71 prosent av stemmene ved dette valget. Med ett unntak – i én periode på nittitallet – har partiet vært enerådende i kommunen siden krigen.
Jevnt dårlig
Om folk i Finnmarks-byene har laber entusiasme for valget, ligger ikke resten av landet så mye foran. På landsbasis er oppslutningen 59,9 prosent, omtrent det samme som i 2003, da Norge opplevde tidenes laveste valgdeltagelse i kommunevalget.
– Det som er viktig for å få opp deltakelsen er både at valget handler om interessante og viktige spørsmål, men også at valget er litt spennende; at det faktisk er sånn at noen stemmer vil avgjøre, sier Johannes Bergh.
– Det er opp til politikerne å synliggjøre skillene mellom partiene og få fram motsetningene i politikken. Hvis velgerne får et tydelig bilde av hva som står på spill, er de mer tilbøyelige til å stemme.
