– Folk syntes internett var for raringer

På nittitallet var internett fortsatt var noe fremmed for de aller fleste her i landet, men det var en gjeng dedikerte informatikk-folk som jobba intenst med framtida.

Den såkalte «weben» eller internet - med én «t».

Ledet folk ut i Cyberspace

– Her er bilde av den første nettsiden vi reklamerte for.

Det var Scandinavia Online, det som i dag heter SOL. Telepost, som var eid av Posten og Telenor, og Gunn ville profilere sida som et startpunkt hvor folk kunne finne ting på internett.

– Du kunne klikke på knappene som ser ut som knapper, det ser jo litt forhistorisk ut, ler hun.

Den første tida kom man seg ikke særlig langt ved å trykke på knappene. Man kunne klikke seg til e-post, forum og cyberspace.

– Cyber space?
– Da kom du over alt på nettet.
– Hvor da?
– Ja, det kan du spørre om. Det var vel mest tenkt som et symbol på at man kunne nå globalt ut på nettet gjennom denne inngangsporten, men det var ikke alt som funket så bra i praksis den første tida.

– Gutta trodde de skulle bli rike

I IT-miljøet i Norge regnes Gunn Skogseth som den første kvinna som lagde ei kommersiell nettside på nyåret i 1995.

Klikk på bildene for å sjekke ut andre damer som var først i Norge. Under kan du lese at folk syntes Gunn var litt rar som jobbet med internett og data.

Allerede året før var Oslonett, som regnes som den første kommersielle nettsida her til lands, lansert. Nettsida ble kjent da de for første gang publiserte OL-resultater på nett i under Lillehammer-OL i 1994.

– Jeg kom jo fra forskningsmiljøet og kjente noen av de gutta fra studietida. De visste at jeg jobbet for Telepost som hadde mer penger i ryggen enn det de hadde, så vi innledet et samarbeid, forteller hun.

Selv jobbet hun både teknisk og kommersielt for å prøve å spre budskapet om internett, men i motsetning til mange av de andre kvinnene som har vært først ute i Norge følte hun seg verken ensom eller motarbeidet av mannlige kolleger.

– Det var jo 15–20 menn og kvinner som jobbet i Telepost, så selv om jeg var mer teknisk enn de andre damene så følte jeg meg ikke ensom.

Hun tror heller ikke at mennene følte seg spesielt truet av henne.

– På den tiden var det veldig mange gutter eller menn som ville profilere seg på nettet og tjene penger, så jeg tror ikke de tenkte spesielt mye på meg som en konkurrent.

Sendte ut disketter

For å få fart i folk sendte blant andre Telepost ut disketter i posten til folk så de kunne prøve å koble seg opp med et modem og prøve internett.

– I dag er det ingen som kan lese en diskett med mindre de har spesiell interesse og har gjemt på gamle datamaskiner. Det er neppe mange av de yngste som har sett en diskett.

Gunn var også på salgsturer hos bedrifter og da passet hun på å ta med seg katalogene med alle e-postadressene.

– Det var liksom for å vise hvor mange som hadde trua på internett, sier hun.

Målet var å få bedriftene til å lage seg nettsider, blant annet for at de skulle ha mer å vise til bak «knappene» på Scandinavia Online-sida.

– Avisene og bankene var tidlig ute, de konkurrerte om å være først på nett.

I NRK-programmet Rondo hadde de ett innslag i uka om internett:

Les mer om NRKs første internettsatsing.

Trodde aldri internett ville bli så stort

Gunn var aldri i tvil om at internett var genialt, men hun trodde heller ikke at det kom til å bli så stort så fort.

– Jeg trodde spesielt at e-post var et bra verktøy for bedrifter, og skjønte ikke hvorfor de ikke innså det selv, sier hun.

På sommeren i 1995 var det rundt 40 000 i Norge som hadde fått internett hjemme, og oppmerksomheten i media begynte å ta seg opp. De begynte hun å innse hvor stort internett var.

– Da tenkte jeg at det var litt revolusjonerende, sier hun.

Hun tror likevel ikke at noen forutså at internett kom til å være en så stor del av hverdagen som det er i dag.

– Det var jo morsomt å være med på dette, da jeg skjønte at vi var med på starten av internett i Norge.