Portrett av Malin Nesoll Vangnes (26)
Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Angstens ansikt

Malin (26) var sikker på at hun holdt på å dø. Hun ante ikke at hun hadde fått angst.

Caroline Drefvelin

Oslo, oktober 2013. Det er som om en komet treffer henne rett i brystet og slår pusten ut av henne.

Malin Nesvoll Vangnes sitter i sofaen og ser på tv sammen kjæresten sin når det skjer. Klokka er rundt elleve, en torsdag kveld.

Hun vet ikke hvor det kommer fra, eller hva det er. Bare at det er som om hele henne holder på å sprenges innenfra. Kroppen skjelver ukontrollert. Hun er kvalm. Hun ser på kjæresten sin. «Skjønner du hva jeg sier?» spør hun, igjen og igjen. Hun tror ikke at han kan forstå henne, for det er helt kaos i hodet hennes.

Det hun tenker på er dette: Hun holder på å dø.

På bordet i stua ligger hauger av papirer, notatene fra bacheloroppgaven som tekstforfatter. Malin skal skrive en tv-serie. Hun er en som vanligvis fikser alt. Men denne høsten har alt vært annerledes, hun har kjent på en uro, for første gang tør hun ikke snakke høyt i klassen. Hun er redd hun skal mislykkes med oppgaven.

Legen sykemelder henne. Denne dagen har hun gått tur rundt Sognsvann med en god venninne. Under turen ringer læreren. Han snakker om hva hun må levere når hun kommer tilbake. Malin vet ikke om hun klarer det, men han sier at hun klarer det, at hun er sterk.

Men Malin kjenner seg alt annet enn sterk nå. Hun har mistet kontrollen over kroppen, hun hyperventilerer, kaster opp. Etter mange timer sovner hun.

Det er først dagen etter at Malin får et ord for det som har truffet henne. «Panikkangst» står det i brosjyren i venterommet på Psykiatrisk legevakt.

Ny verden

Malin har aldri hørt om panikkangst før, hun har aldri lært om angst på skolen. Hun vet heller ikke at hver fjerde eller femte nordmenn opplever en eller annen angstlidelse i løpet av livet, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Da jeg ble dårlig, åpnet det seg en helt ny verden som jeg ikke ante at eksisterte. Jeg ante ikke at det er så vanlig at folk sliter psykisk, sier Malin.

Malin foran Legevakten.

REDD: Malin dro hit til Psykiatrisk legevakt i Oslo dagen etter anfallet, sammen med moren sin.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Hun er med i den nye NRK-serien «Jeg mot meg», der åtte unge går i gruppeterapi og dokumenterer sin hverdag med psykiske lidelser.

Malin synes det er rart at psykisk helse ikke satses mer på i skolen:

– For meg er det snodig: Hvorfor lærer vi ikke det her som barn? Vi lærer om kroppen, men hodet er jo en del av kroppen. Det er greit å snakke om en brukket arm, men med en gang det er noe gærent med hodet, så er det «hysj». Det gjorde meg veldig forundra, sier Malin.

Malin sitter på kafé.

OVERRASKET: – Jeg ble helt overraska over at jeg ikke hadde lært om det. Ikke bare angst, men hele universet av psykiske lidelser, sier Malin.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

«De unges lidelse»

Det er de unge som er aller mest utsatt for angst: Tre av fire som får angst, får det før de fyller 25 år.

– Angst er de unges lidelse, og uten virksom behandling vil mange som rammes slite med denne lidelsen livet ut, sier professor Gerd Kvale ved Haukeland Universitetssykehus.

Hun leder et team som behandler angstlidelser, spesielt tvangslidelser. Kvale forteller at alle angstlidelser har noe til felles:

– Angst har sitt utspring i helt normale reaksjoner som skal hjelpe oss å kjenne igjen og holde oss unna farer. Hos dem som er rammet av en angstlidelse aktiveres disse reaksjonene i ufarlige situasjoner. Forsøkene på å dempe usikkerheten og ubehaget, fører til det motsatte, sier Kvale.

For noen blir angsten invalidiserende. Men den trenger ikke være det.

– Når man først er rammet av en alvorlig angstlidelse varer det som oftest livet ut, hvis man ikke får tilgang til rett behandling utført av kompetente behandlere. Det er trist å se hvor mange dette gjelder, og det er unødvendig. Selv for de kompliserte angstlidelsene har vi god behandling, sier Kvale.

For Malin skulle det bli verre før hun fikk den hjelpen hun trengte. Mye verre.

Marerittet

Oslo, høsten 2013: Etter det første angstanfallet er Malin heldig, hun får hjelp. Hun får terapi på et Distriktspsykiatrisk senter.

Malin føler seg raskt bedre, og blir utskrevet med beskjed om at hun er for frisk til å få mer behandling.

Så hun gir full gass. Vinteren 2014 jobber hun som praktikant i P3, samtidig som hun skriver bacheloroppgave.

Men når oppgaven er levert, kommer angsten snikende. Det begynner allerede den dagen hun får vitnemålet fra Westerdals i mai. På bildet hun legger ut på Instagram den dagen ser hun glad ut. Inni henne er det kaos.

Malin med vitnemålet fra Westerdals.

PÅ OVERFLATEN: Malin med vitnemålet fra Westerdals. Hun fortalte ingen om angsten hun følte. – På det bildet her har jeg det helt forferdelig, sier hun i ettertid.

Foto: Privat

Malin kjenner igjen symptomene. Men hun velger å ignorere dem. Orker ikke å tenke at hun skal få det igjen.

Og hun vil ikke la angsten ødelegge det som skal bli tidenes sommer: Malin har planlagt jentetur til London. Ferie i Italia med familien. Cruise i Middelhavet. Tur til Barcelona.

Hun drar som planlagt på jentetur til London. Uten å fortelle venninnene sine at hun hele tiden har angst. At hun ikke tør drikke fordi hun er redd for å miste kontrollen. At hun knapt vil spise fordi hun har angst for å sette mat i halsen.

Etter London-turen er legen helt klar. Hun må ta det med ro. Men Malin reiser på ferie med familien som planlagt. Men på cruiset ender hun opp på kahytten med det ene angstanfallet etter det andre.

Fanget

– Jeg trodde det var det jeg trengte. Jeg elsker havet. Men det var som å være fanget på et sirkus på sjøen i Middelhavet. jeg gråt i timevis da jeg kom hjem, jeg var så lettet over å være hjemme, sier Malin.

Men nå er angsten verre enn noensinne.

Når anfallene er som verst står hun inne i stua i leiligheten og roper til kjæresten sin, «Jeg vil ikke dø», han må holde henne fast.

– Døden føltes plutselig veldig ekte og nær, selv om den ikke var det. Jeg ble veldig redd for sykdommer, sier Malin.

 Malin på et Instagram-bilde der hun forteller om angsten.

VELGER ÅPENHET: I september 2014 velger Malin å fortelle om angsten på Instagram.

Foto: Privat

Hun er sikker på at hun hadde fått leukemi, og får legen til å sjekke det. Hun får angst for å gå ut. Noen ganger orker hun ikke engang å gå på do alene, kjæresten må holde henne i hånda.

Hun blir redd for å høre på musikk som kan få henne til å føle seg glad eller lei seg. Redd for å se å tv.

Det er dager da alt hun orker er å stå opp, ta med seg dyna og legge seg på sofaen. Så ligge der til hun skal legge seg igjen. Hun får angst for angsten, for at hun skal få nye anfall.

Ville være best

Hvor angsten kommer fra, er ikke Malin sikker på. Men hun har alltid villet prestere, være flink, helt fra hun var vokste opp i Holmestrand. Ikke det at foreldrene presset henne. Det kom innenfra. Hun ville være best, levere det som var perfekt.

En ting er Malin i hvert fall sikker på: Hun trenger hjelp. Men det er lettere sagt enn gjort.

– Å få hjelp er et helvete, i hvert fall når du ikke har råd til å gå privat, sier Malin.

Den første gangen hun ble syk hadde hun vært heldig og fått behandling. Denne gangen er det annerledes.

Fastlegen hennes sier at det finnes en liste over psykologer på helseforetakenes nettsider. Det er ingen oversikt over hva psykologene spesialiserer seg i, eller om de har ledig tid.

Når Malin til slutt orker å ringe, er svarene nedslående: «Beklager, vi har ikke ledig kapasitet», «ventelistene er fire måneder,» «Du må ringe i kontortid mellom klokka to og klokka fire».

– Overlatt til seg selv

– Du mister alt håp, føler deg helt maktesløs, sier Malin.

Hun er en av mange pasienter som får en slik liste og beskjed om å finne en psykolog selv.

Anders Skuterud i Psykologforeningen

BØR BLI BEDRE: Anders Skuterud i Psykologforeningen mener det kommunale psykolog-tilbudet bør bli bedre.

Foto: Arne Olav Hageberg

Det bekrefter psykolog Anders Skuterud, spesialrådgiver i Psykologforeningen.

– Det er fordi det ikke er balanse mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder psykologhjelp. Og de kommunale helsetjenestene ikke er bygd ut skikkelig med psykologhjelp. Så får man håpløse forhold der pasienten er overlatt til seg selv. Det er veldig uheldig, sier Skuterud.

For en ungdom som sliter med angst er det en alt for stor oppgave å skulle ringe rundt etter psykolog selv.

Anders Skuterud, Psykologforeningen

Han mener at lavterskeltilbudet er for dårlig, og viser til at bare en av tre norske kommuner har en psykologtjeneste i dag. Regjeringen har foreslått å lovfeste at alle kommuner skal ha en psykolog innen 2020, ifølge Skuterud. Han mener det vil være positivt, så lenge staten finansierer det.

Hvis unge ikke får hjelp, kan det koste mye for samfunnet.

– Relativt mange av dem som har angst tidlig har den med seg gjennom livet hvis de ikke får tilstrekkelig hjelp, sier Skuterud.

Uføre etter angst

Angst er også den aller vanligste grunnen til at mennesker i alderen 25 til 40 år blir uføretrygdet, ifølge Arnstein Mykletun, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

– Blant dem er det få som returnerer til arbeidslivet. Det vil si et helt liv på uføretrygd for de aller fleste. Det er alvorlig, sier Mykletun.

Men også for dem som ikke dropper ut av arbeidslivet, kan angsten ha alvorlige konsekvenser, sier Adrian Lorentsson, politisk rådgiver i Mental Helse Ungdom.

De fleste som ikke sliter med angst kan ikke forestille seg hvordan det er å gå på kafé når hele kroppen er full av angst.

Adrian Lorentsson, Mental Helse Ungdom

– Veldig mange opplever mye skam knyttet til det å ha angst. Ofte kan man lage planer med vennene sine, men så har man en dårlig dag og orker ikke å komme seg ut. Da blir du til slutt oppfattet som han eller hun som ikke dukker opp til avtaler, sier Lorentsson.

Portrett av Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom

KRITISK: Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom.

Foto: Privat

Han er kritisk til behandlingstilbudet til unge.

– Du må være veldig syk for å få et tilbud. Det gjør at mange blir sykere enn de hadde trengt, og veldig mange dropper ut av utdanning og arbeid for noe som kunne vært løst ganske enkelt, sier han.

Håpet

Malin får til slutt hjelp.

Det er blitt slutten av august 2014 da fastlegen kommer med et forslag: Det er et pilotprosjekt som heter Rask Psykisk helsehjelp. Malin har flaks. Tilbudet finnes i hennes bydel.

Hun ringer. En stemme svarer med en gang.

– Hun sier «dette skal gå bra». Da begynner jeg å gråte, sier Malin.

Hun får time et par dager senere. Psykologen forklarer henne om angsten. At angsten i seg selv ikke er farlig. De tegner opp angstanfallene, prøver å finne ut hva som utløser dem. Og så begynner Malin å konfrontere det hun er redd for. Å gå i butikken. Reise hjem til Holmestrand med tog alene. Sove alene.

Etter femten timers behandling er tilbudet ferdig. Men Malin føler fortsatt at hun trenger støtte. Det er nå Malin blir med i NRKs TV-serie «Jeg mot meg». Her går hun i gruppeterapi sammen med syv andre ungdommer med forskjellige utfordringer.

Malin sitter på trikken og ser ut av vinduet.

GODT LIV: – I dag lever jeg godt med angsten. Jeg lærte at angst er noe alle har. Jeg er bare mer utsatt, sier Malin.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Gruppeterapi

– Jeg var skeptisk til gruppeterapi. Men det føltes utrolig godt. Ikke bare å snakke om seg sjøl, selv om jeg gjorde det også. Men å høre om andres erfaringer og hjelpe de i gruppa. I gruppeterapien skjønte jeg at jeg er bra nok. Jeg kan være den jeg er, og folk kan like det. Det var veldig rart og veldig godt, sier Malin.

I serien utfordrer psykologen Peder Kjøs henne: Kan Malin øve seg på å ikke gjøre alt så perfekt? Da gjør Malin noe hun har tenkt på lenge. Hun starter Youtube-kanalen «Makeupmalin». Der legger hun ut ting hun ikke er hundre prosent fornøyd med, øver seg på ikke å være best.

Samtidig er hun åpen om angsten. Og hun er overrasket over hvor mange andre som forteller at de sliter psykisk. Folk hun aldri ville trodd det om.

– Jeg skjønte at dette er vanlig. Sånn er det å være menneske, sier hun.

Ofte får hun meldinger av unge jenter som lurer på om de har angst, eller som forteller om psykiske problemer. Da forteller hun dem to ting:

– For det første, ikke gå aleine, snakk med noen. Og ha respekt for deg selv. Man er god nok som man er. Jeg brukte så mange år på å forstå det selv. Det prøver jeg å dytte inn i hodene deres. Det er min misjon.

Malin sitter på kafé og ser på mobilen.

STYRER SELV: Malin jobber fulltid med Youtube-kanalen Makeupmalin nå. For henne er det viktig å kunne styre egne hverdager. Legge inn en hviledag hvis hun kjenner at hun trenger det.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK
Laster innhold, vennligst vent..