På forespørsel fra NRK Brennpunkt har Utenriksdepartementet etter 46 år avgradert de siste hemmelige dokumentene fra det omstridte salget av norsk tungtvann til Israel i 1959. Dokumentene viser at de norske forhandlerne i Utenriksdepartementet hadde hemmelig informasjon om at Israel var ute etter atomvåpen – allerede før forhandlingen om salget begynte.
Det norske tungtvannet var uvurderlig for Israels atomprogram, og det er nå kjent at tungtvannet har blitt brukt til å produsere et stort antall kjernefysiske våpen.
Dobbel pris
I mai 1958 ba Israel om å få kjøpe 20 tonn tungtvann, produsert av Norsk Hydro, gjennom det norske selskapet NORATOM. Tungtvannet skulle brukes i den nye atomreaktoren Israel bygget i den lille byen Dimona i Negev-ørkenen. På dette tidspunktet var det bare Norge og USA som kunne levere tungtvann i slike mengder. Det amerikanske tungtvannet kostet under halvparten av det norske. Men amerikanerne krevde sterke kontrollordninger for å hindre at israelerne brukte tungtvannet i atomvåpenproduksjon.
Grafisk fremstilling av atomreaktoren i Dimona. Foto: NRK, Brennpunkt
Ikke blåøyde
I januar 1959, kort før avtalen ble signert, spurte Utenriksdepartementet den Israelske forhandleren Chaim Yahil om hvorfor israelerne ville betale dobbel pris for norsk tungtvann.
Svaret var ærlig:
- Vi betaler ikke den høye prisen for de blå øynes skyld, svarte israeleren.
Og nordmennene var ikke blåøyde. Allerede i 1957, før forhandlingene med Israel kom i gang, fikk Utenriksdepartementet strengt fortrolige henvendelser fra Sverige og Canada. Representanter for de to landene kunne fortelle at de hadde fått en israelsk forespørsel om de ville delta i et samarbeid om produksjon av atomvåpen sammen med Israel og Frankrike – helt uavhengig av USA.
Dette forteller daværende statssekretær i UD, Hans Engen, i et hemmelig notat datert 13. januar 1959 – en drøy måned før kontrakten om tungtvannssalget ble underskrevet.
Dr. Avner Cohen ved University of Maryland regnes som verdens fremste ekspert på Israels atomvåpenprogram Foto: NRK Brennpunkt
- Helt nytt
- Disse opplysningene er helt nye, sier dr. Avner Cohen ved University of Maryland – verdens fremste ekspert på Israels atomvåpenprogram – til Brennpunkt.
- Dokumentet fra Hans Engen er det første offisielle regjeringsdokumentet som bekrefter at det fant sted slike forespørsler fra Israel, sier Cohen.
Han mener det fremdeles gjenstår mye vi ikke vet.
- Dokumentet er vagt og ganske generelt. For eksempel vet vi ikke hvordan Engen fikk disse opplysningene. Vi vet heller ikke hvor spesifikke de israelske forespørslene var, eller i hvilken sammenheng de ble fremmet, sier han.
I notatet fra Engen står det at Israel hadde spurt Canada og Sverige om å delta i produksjon av atomvåpen.
- Jeg tror nok det mest sannsynlige var at det dreide seg om forskning og utvikling av atomvåpen. På et så tidlig tidspunkt som 1957 hadde verken Israel eller Frankrike tatt den endelige beslutningen om å produsere atombomber – bare å utvikle dem, sier Cohen.
Både Sverige og Canada hadde egne programmer for utvikling av atomvåpen i 1957.
- Det er godt mulig at Israel og Frankrike siktet mot å få tak i noen av de avanserte kunnskapene disse landene hadde om atomvåpen, mener Cohen.
Lite kontroll
For Utenriksdepartementet var opplysningene en klar indikasjon på den virkelige hensikten med Israels atomprogram – nemlig et eget kjernefysisk arsenal. Opplysningene førte likevel ikke til at UD stanset salget av tungtvann.
Israel måtte underskrive en avtale om at tungtvannet bare skulle brukes til fredelige formål, og at Norge hadde rett til å kontrollere at denne lovnaden ble overholdt. Norge gjennomførte bare én slik kontroll, og da etter påtrykk fra USA. Den fant sted i 1961 – to år før Dimonareaktoren kom i drift.