Hopp til innhold

Terrortiltaltes barn: – Trodde vi skulle få mer hjelp til å kontakte far

Utenriksdepartementet hevdet at ambassaden i Paris ikke hadde blitt kontaktet av familien til norskpalestineren som er utlevert Frankrike. Men e-poster viser at barna flere ganger har bedt om hjelp til å få kontakt med sin terrortiltalte far.

Mona Osman leser brevet fra sin far

Mona Osman er ikke fornøyd med hjelpen fra Norges ambassade i Paris etter at faren er fengslet og siktet for et terrorangrep i 1982.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK

Norsk-palestinske Abou Zayed ble utlevert fra Norge til Frankrike i begynnelsen av desember 2020. Han sitter i fengsel i Paris tiltalt for en terroraksjon mot en jødisk restaurant i byen i 1982.

Hjemme i Norge sitter hans fire voksne barn og en samboer. De har ikke fått snakke med den arresterte siden han ble utlevert til Frankrike.

– Vi har fått brev, men vi vil jo gjerne besøke ham, eller i det minste snakke med ham i telefonen, sier hans datter Mona Osman.

Hun forteller at barna flere ganger har bedt om hjelp fra den norske ambassaden i Paris.

UD: «Vi har ikke blitt kontaktet»

Den arresterte har sittet 14 måneder i fengsel uten mulighet til å ha kontakt med familien i Norge. Han har heller ikke fått noe besøk av noen ved den norske ambassaden i Paris.

De eneste som har besøkt han er hans to franske advokater.

Da NRK kontaktet Utenriksdepartementet for å spørre om ambassaden hadde engasjert seg, fikk vi muntlig svar om at ambassaden ikke var kontaktet av noen med ønske om bistand.

Departementet ønsket ikke å stille til intervju, men sendte en e-post der det blant annet stod:

«Ambassaden i Paris har i denne saken ikke blitt kontaktet av den fengslede, hans advokat eller familie angående ønske om besøk i fengselet. Ambassaden kan besøke den fengslede dersom vedkommende ønsker det, og advokaten/familien kan i så fall ta kontakt med ambassaden».

Prison de la Santé

Abou Zayed har sittet 14 måneder i dette fengslet uten å få lov til å kontakte familien i Norge

Foto: Kristoffer Sandberg

Men NRK er kjent med at barna gjentatte ganger har vært i kontakt med ambassaden i Paris både på telefon og på e-post. Den første e-posten skrev sønnen for over ett år siden. Der står det blant annet:

«Jeg skriver denne e-posten til deg/dere, fordi jeg trenger hjelp»

» Min storesøster har også levert en søknad om å få kontakt med han, men fikk avslag. Så vi får ikke snakket med han heller».

«Vi veit ikke om han har det bra, vi aner ikke om han får medisinene sine som han sterkt trenger».

Skiensmannen Walid Abdulrahman Abou Zayed under rettsmøtet i Oslo Tingrett fredag 25. september 2020

Abou Zayed gjorde v-tegn da han møtte i retten før han ble utlevert til Frankrike

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Ambassaden: «Ikke orientert om utleveringen»

I svarbrevet fra ambassaden står det først:

«Ambassaden i Paris har ikke vært informert om noe vedr. den utleverte nordmannen, hverken fra ham selv eller fra norske eller franske myndigheter.»

I e-posten, som ikke er signert med noe navn, står det videre:

«Når en person blir fengslet i Frankrike tar det gjerne litt tid før ting finner en viss normalitet. Det er ganske vanlig at en innsatt etter hvert vil kunne ringe hjem».

Ambassaden skriver også om tregheten i det franske fengselssystemet:

«Det franske fengselssystemet kan virke både strengt og rigid, og kan fremkomme som et stort maskineri som jobber langsomt. Man må være tålmodig».

Mona Osman syns ordbruken er underlig

– Det er helt utrolig at de kan skrive at de ikke er informert om utleveringen. Selv om de ikke skulle ha fått en formell beskjed, må de jo hatt visst om saken.

Mona Osman ser på avisforside om sin far

Utleveringen av den terrortiltalte vakte mye oppmerksomhet i Norge og Frankrike

Foto: Sindre Thoresen Lønnes

En verkebyll

Utleveringssaken har fått svært mye omtale i franske og norske medier.

Terrorsaken fra 1982 har vært som en verkebyll i det franske samfunnet.

22 personer ble skadd da terroristene skjøt vilt inne i restauranten og på gata utenfor. De etterlatte og overlevende har gang på gang vært krasse i sin kritikk av franske myndigheter.

Derfor ble det store oppslag i de franske mediene da den intensiverte etterforskningen førte til at myndighetene kunne kreve fire antatte gjerningsmenn utlevert.

En av de var altså Abou Zayed som er bosatt i Skien. De tre andre var bosatt i Jordan og i de palestinske selvstyreområdene. De ble ikke utlevert.

Fransk politi hadde sporet opp avhoppere fra Abu Nidals terrorgruppe. Avhopperne hadde ifølge påtalemyndigheten fortalt hvem som utførte den bestialske terroraksjonen mot den jødiske restauranten. De skulle også ha gjenkjent Zayed og de andre på bilder.

Rue des Rosiers

Minneplakett for ofrene etter terroraksjonen i 1982

Foto: Kristoffer Sandberg

Utleveringssaken vakte også mye oppmerksomhet i Norge, fordi det handlet om å utlevere en norsk borger for et forhold som ikke lenger var straffbart i Norge. Derfor ønsket NRK et intervju med noen i Utenriksdepartementet, med spørsmål om utlevertes rettigheter og kampen mot terror.

Utenriksdepartementet ville kun svare skriftlig. I svaret skriver informasjonssjef Trude Måseide blant annet:

«Utenrikstjenesten tilbyr konsulær bistand til norske borgere som er fengslet i utlandet, forutsatt at den fengslede selv ønsker slik bistand».

– Sønnen til den fengslede har ringt og skrevet flere e-poster til ambassaden. Hvorfor svarer UD da at de ikke har vært kontaktet av familien?

«Utenrikstjenesten har vært i kontakt med familien om besøkstilgang for dem, men ikke om besøk fra ambassaden til den fengslede».

Burde ikke e-postene fra familien utløse et litt større engasjement fra norske myndigheters side?

«Utenrikstjenesten fulgte opp henvendelsen fra familien, og undersøkte på deres vegne hvordan familien kunne søke om besøkstilgang til sin far. Utenrikstjenesten har ikke mottatt en henvendelse fra den fengslede om ønske om konsulær bistand».

Hvorfor signerer ikke ambassaden mailen i denne saken? Er det vanlig?

«E-posten er signert av konsulærseksjonen ved ambassaden».

I e-posten skriver ambassaden også at de ikke har blitt informert om utleveringen. Stemmer dette? Og er det ikke slik at man burde forvente at ambassaden var godt orientert om en så høyprofilert utleveringssak?

«Ambassaden var ikke orientert om utleveringen fra norske eller franske myndigheter. For spørsmål om utlevering, vises det til Justis- og beredskapsdepartementet».

Trude Måseide

– Utenrikstjenesten har ikke mottatt henvendelse om konsulær bistand, sier informasjonssjef i UD, Trude Måseide

Foto: Regjeringen.no

«Vi glemmer deg ikke»

I perioden fra februar til april 2020 ble det sendt flere e-poster mellom ambassaden og sønnen til den arresterte i Norge. Den inneholdt informasjon om hvordan barna kunne søke om besøkstillatelse.

I en av de siste e-postene skrev ambassaden. «Vi glemmer deg ikke, du hører fra oss igjen».

– Vi er naturligvis glade for den hjelpen vi har fått. Men nå har det gått nesten ett år siden vi hadde denne kontakten, og vår far har fortsatt ikke fått noe besøk i fengslet, sier Mona Osman.

Men har dere ikke litt urealistiske forventninger til ambassaden?

– I lys av det helt spesielle med denne utleveringssaken hadde vi forventet noe mer, sier Osman.

Mona Osman, dattera til terrortiltalt norsk-palestiner

– Vi hadde håpet på mer hjelp fra ambassaden, sier Mona Osman

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK

Kampen mot terror

Høsten 2019 ble arrestordreloven formelt utvidet til å gjelde utleveringer til alle land i EU. Etter den tid har en rekke norske borgere blitt utlevert til straffeforfølgelse i utlandet.

NRK ønsket derfor å få vite om Utenriksdepartementet var opptatt av hvordan det har gått med disse sakene, og av denne saken spesielt:

«Utlevering fra Norge til andre land reguleres av Utleveringslovens §§ 17 og 18. Utenrikstjenesten yter konsulær bistand til norske borgere, uavhengig av om fengslingen kom som følge av en utlevering eller arrestasjon i utlandet».

Advokat Ole Martin Meland sier at norske myndigheter i denne saken bryter menneskerettighetene med åpne øyne. Har UD gjennom ambassaden noe ansvar for å følge med på soningsforholdene til de som blir utlevert?

«Det er stedlige myndigheter som er ansvarlig for soningsforholdet. Hvis utenrikstjenesten får informasjon om kritikkverdige soningsforhold i et fengsel kan dette tas opp med landets myndigheter».

LES OGSÅ: Kan ikke tro at faren har skjult en grufull hemmelighet i 40 år.

Norskpalestiner utlevert etter terrorangrep på jøder i Paris.