Nettmøte med miljørådgiver Bård Bergfald: Les svarene her
Loven sier at den som forurenser skal rydde opp etter seg, men staten har ment at fylkeskommunen skal betale for opprydningen av det radioaktive slagget. Brennpunkt spurte Statens strålevern om ansvarsforholdet.
- De som har ansvaret når en bedrift har forurenset, er jo først og fremst bedriften selv, sier Per Strand, avdelingsdirektør i Statens strålevern på spørsmålet om hvem som har ansvaret for opprydning etter forurensning.
I dette tilfellet var AS Norsk Bergverk, som drev Søve gruver fram til nedleggelsen i 1965, statseid. Fem år senere ble eiendommen solgt til Telemark Fylkeskommune.
- Jeg forveneter at den som har stått for forurensingen også plikter å sørge for opprensingen, sier fylkesadvokat Tore Willumsen i Telemark (Foto: NRK)
- Da forventer jeg at den som faktisk har stått for forurensingen også plikter å sørge for opprensingen. Noe som er i tråd med det alminnelige prinsipp, sier Tore Willumsen, advokat i Telemark Fylkeskommune.
Hemmelig avtale
Eiendommen rundt Søve gruver kom den norske stat i hende gjennom tvangskjøp og ekspropriasjon etter ønske fra den tyske okkupasjonsmakt under andre verdenskrig.
Da freden kom trodde bøndene i området at de skulle få eiendommene tilbake, men staten hadde andre planer. I rekordfart ble det besluttet at all niob i Norge var eid av staten, og i 1951 ble det skrevet en hemmelig avtale med USA. Amerikanerne finansierte gruven mot at all niob fra Norge skulle gå til USA i 10 år fremover. Staten tjente godt på Søve gruver, men viktigst av alt var nok den diplomatiske gunst dette ga hos våre nærmeste allierte.
Visste, men tidde
I 1965 var gruve eventyret på Søve over. AS Norsk Bergverk, som lå under Handelsdepartementet, ble pålagt å dekke til de radioaktive slaggkakene med kalk. Dette forteller oss at staten var vel vitende om det radioaktive avfallet etter nedleggelsen.
I 1970 solgte staten den gamle gruveeiendommen til Telemark Fylkeskommune, men i salgskontrakten kommer det ikke frem at det ligger en radioaktiv slagghaug på eiendommen.
Det kommer frem av dokumentene at fylket fikk nedsatt kjøpssummen betraktelig da det ble påpekt at eiendommen ville gi fylket en rekke ekstrautgifter. Staten overlot til Fylket å rydde opp rundt anlegget, sikre sjakter og rive andre bygg. Men på tross av at disse forhold ble påpekt av Fylkeskommunen, og kjøpesummen derfor ble nedsatt, ble ikke slagghaugen nevnt med et ord i det skriftelige materialet fra statlig hold.
Ut fra de dokumenter som har vært tilgjengelige later det også til at staten tjente godt på salget, salgssummen overgår langt det de selv måtte betale da tysk krigsmakt fikk tilgang på metallet.
Under lupen igjen
Etter at Brennpunkt tok saken har det vært bevegelse i departementet. De vil nå vurdere sitt ansvar på nytt, men sier dette vil ta tid. I et brev fra Morten M. Kallevig i Nærings- og Handelsdepartementet kommer det fram at de har en pott under Bergvesenet som er avsatt til slike formål. Denne kan det nå være aktuelt å benytte til opprydding rundt gamle Søve gruver, men en avgjørelse har ennå ikke falt.
(Foto: NRK)