Dag 1, april
En oljetanker med 70.000t sibirsk tjukkolje om bord har motorproblemer rett vest av Hammerfest. Kystvakten er på vei til tankeren. Været er bra i området, men en storm er ventet inn om tre dager.
Bakgrunn:
Skipet er fullastet med tungolje fra Sibir som er kommet med den nye leden for olje som russerne har etablert. Oljetankeren Prestige som sank utenfor Spania høsten 2002 hadde samme oljen. Oljetankeren er på vei til USA og ville gå direkte over fra Lofoten.
Dag 2
Oljetankeren har erkjent motorhavari på en motor. Kapteinen har avslått bistand, mener de har kontroll med en maskin. Har fått reservedeler om bord. Kystvakta ligger stand by med K/V Tromsø. Været foreløpig bra, men storm i Atlanterhavet nærmer seg. Uklart hvor raskt. Skipet har skiftet kurs, går mot været og fra land. Er nå ca 5 km fra land og nærmer seg internasjonalt farvann.
Bakgrunn
Skipet har stor verdi med last og hvis kapteinen aksepterer anmodning om bistand, så gjelder internasjonale regler om bergingslønn. Den har i visse sammenhenger vært opp mot halve skipets verdi inkl last. Kapteinen vil derfor i det lengste vegre seg mot bistand. Det er uklare regler for om norske myndigheter kan intervenere i internasjonal farvann. Norge har nå på nyåret endelig, som nest siste land i Europa, utvidet territorialgrense fra 4[1]nm til 12 nm. Men Kystvakten har likevel ikke fått nærmere beskjed om reglene som gjelder er blitt bedre. Dagens som gjelder innenfor 4 nm er ikke tilstrekkelige.
K/V Tromsø kan slepe båter opp til 40.000 tonn og Svalbard opp mot 100.000 tonn. Supplybåtene i Nordland sannsynligvis båter opp til 200.000 tonn, men er ikke nord for Sandnessjøen. Bruker ett døgn til Hammerfest.
Dag 3
Den russiske[2] oljetankeren går fortsatt for halv motorkraft og været blåser opp. Den har siste døgnet bare klart å holde seg på samme stedet. Kapteinene har avvist bistand og hevder at de snart har den defekte motoren i orden igjen.
Dag 4 - Morgen
Nattens uvær har drevet oljetankeren farlig nær nordvestkysten av Loppa kommune i Finmark. Kapteinen avslår både slepebistand og pumping av deler av lasten til annet skip. Norske myndigheter har rekvirert nærmeste slepebåt som har gått ut fra Sandnessjøen.
Dag 4 - Middag
Sleper er om bord, men slepefartøyet, K/V Tromsø, har problemer i været. Sleper fra Sandnessjøen ankommer ikke før i morgen tidlig. Kapteinen på K/V Tromsø kan bli stilt overfor valget hvor skipet må settes på land for å redusere omfanget av skaden mest mulig. Men hvilket samfunn på kysten skal ofres?
Dag 5
Oljetankeren har i natt gått på land på øya Silda nordvest i Loppa kommune. Mannskapet ble reddet i land av helikoptre. Det er uklart hvor mye olje som har lekket ut og hvordan skipets tilstand er. To tomme oljetankere på vei nordover er kommandert til ulykkesstedet for om mulig å få over oljen til dem. Været nå muliggjør imidlertid ikke det.
Bakgrunn
Loppa kommune er lengst vest i Finmark, sørvest av Sørøya. Slik været står nå, er det kort vei inn til Alta og Hammerfest for oljen.
Dag 6
Katastrofen er et faktum. Skipet har brukket i to og seig tungolje lekker ut i tusener av tonn.
Oljevernutstyr er på vei, men kan ikke brukes med de bølgehøyder vi har nå til tross for rimelig pent vær, - dønningene fra stormen skyller fortsatt innover mot kysten. Lopphavet er kjent som værhardt.
Dag 7
Et oljeflak på 20.000 tonn brer seg oppover langs kysten og søler til hver krok og krik. Det tragiske er båtens beliggenhet der du nesten kan se til Hammerfest og Alta. Mannskap fra lokale oljevernberedskapen er i full sving med sitt begrensede utstyr. Nå gjelder det å sperre av de trange fjordsystemene så oljen ikke får spredd seg. Eierne av settefisk- og skjellanlegg prøver å flytte anleggene, men allerede kommer oljen etter dem i raskt tempo og samler seg i rolige viker som er de flyttbare anleggenes nødhavner. Sjøen rundt båten er for grov til å sperre av oljen ved kilden.
Dag 8
Dette blir langvarig. Skipets bakre del har sklidd ned i en dyprenne og ligger på mange meters dyp. Det er uklart hvor mye som lekker ut fra bakdelen. Området er kjent for sterke strømmer så bakdelen vil kunne bli revet opp ytterligere slik at flere tanker om bord blir åpnet.
Bedre vær øker muligheten for å få tømt forstavnen. Oljelenser er ødelagt i stort omfang. Nå konsentrerer mannskapet seg om å stenge Kvalsundet for om mulig å redde Repparfjorden. Men strømmen er sterk. Det er derfor dette stedet er valgt som prøvested for strømkraftverk i sundet.
Dag 9
Alta havn omringet av oljeflak. Kommunens oljelenser som skulle hindre søl i havnebassenget brukes nå til å holde oljen ute. ”Far Scout”, - et spesialkonstruert skip for å ta opp oljen på havet, er på vei nordover, men ankommer neppe før om tre døgn. Skipet har erfaring fra oppryddingen fra oljetankeren Prestige som gikk ned utenfor Spania i november i fjor.
Havna kryr av oljeskadde fugl som er presset innover fjorden av oljen. Fagfolk tør ikke anslå hvor mange tusen fugl som allerede er døde. Viltnemda i kommunen har gitt opp å redde fugl og kan bare skyte skadde fugl. Akkurat nå i april er det svært mange fugl i fjordene som ligger på vent for bra nok vær til å begynne hekking.
Gjesvær stappan i Finnmark; et av Europas største fuglefjell
Det er uklart hvor oljen fra skipet kommer fra og hva slags olje dette er. Dette er kritisk for SFT som vil dosere kjemikalier best mulig for å få den mest effektive nedbrytning av oljeflak og med minst mulig giftvirkning for miljøet.
Dag 10
Oljen har gått fra land vest av Sørøya med en fart av 2 km pr time. Finmark krysser fingrene. Havforsker beklager: Det er naturlig, - kyststrømmen svinger nordover her, men kommer inn igjen NØ av Sørøya utenfor Hammerfest. Fugledøden er katastrofal.
Dag 11
Havforskerne har måttet avbryte sitt forskningstokt utenfor Sørøya i Finmark pga olje. Der har de oppdaget store forekomster torskeegg. Dette er vanlig i dette området, det uvanlige er at eggene er så konsentrert. Forskerne undrer om det er fordi mer lettløselige og for oss usynlig komponenter i oljeflaket på vei nordover, har innvirket på eggenes drift på en eller annen måte. Det er tatt prøver av eggene for å se hvordan de er påvirket av situasjonen. SFT vil bruke kjemikalier på det for å løse det opp før det når kysten. Havforskningen er svært negative fordi det nå i dette området står store mengder torskeegg høyt i vannet som vil kunne bli svært skadelidende ved kjemikaliebehandling av oljeflakene.
Dag 12
Hammerfest havn er full av olje. Dårlig vær og strøm reduserte oljelenkenes effekt til nær null.
Dag 13
Kystverket har fått ut 30.000 tonn av skipets forstavn. Kanskje 30.000 t er lekket ut. Det er uklart hvor mye som er igjen i akterstavnen. Oljen som har lekket ut har kommet til Porsangerhalvøya. Lite slapp gjennom ved Kvalsundet, så nå gjelder det at ikke vinden snur så ikke oljen kommer inn nordfra til Rapparfjord i stedet.
Oljen nord for Sørøya kom tilbake i dag og ligger der tykk rundt Kamøyene som er Vestfinmarks kanskje viktigste ”kasteplass” for sel. Flere hundre sel (havert) ”kaster”, dvs føder ungene sine på disse øyene i august. Det blir umulig slik disse øyene ser ut i dag.
Dag 14
”Far Scout” er i Altafjorden. På fire dager har den klart å få opp 800 tonn olje.
Forsker Tycho Anker Nilsen ved NINA i Trondheim er redd oljesølet vil kunne bli katastrofalt for lomvien som har hatt en dramatisk nedgang siden 1960-tallet. Størst har nedgangen vært i de nordnorske koloniene vest for Nordkapp. Bl.a. på grunn av den svært reduserte sildebestanden, var lomvien redusert til 5% av normalen i Vest-Finmark før ulykken. Nå sees nesten ikke lomvi i området. Han minner om at det bare skal en liten flekk olje til på fjærdrakten for at fjærenes varmeisolerende evne svekkes betydelig slik at fuglen fryser i hjel av kaldt vann som trenger inn..
Dag 15
Den lille del av oppdrettsnæringen som gikk klar av oljeflakene har fått forbud mot omsetning av sine produkter inntil videre.. 75% av oppdretterne i Vestfylket har fått ødelagt sine anlegg. Nå må de begynne på nytt. Fra Lofoten og nordover har det vært en økning på 240% i produksjonen av laks og ørret i perioden 95-01 som i hovedsak skyldes en eksplosiv vekst i Finmark.
Dag 16
Oljeflak er observert nordøst av Berlevåg på Varangerhalvøya. Finmark har en overvintringsbestand av ærfugl på ca 50.000 individer. Det er uklart hvor mange av de som har dratt videre nå til Svalbard og Russland. Mange tusener er omkommet i Vest-Finmark. Fagfolk er nå ute for å sjekke om den sjeldne stellersanda fremdeles er i Varangerfjorden hvor den overvintrer eller om den har dratt østover til hekkeområdene i Russland. Den er en såkalt ”nasjonal ansvarsart” for Norge.
Dag 70
Forbudet mot omsetning av fisk fra Vest Finmark er opphevet i dag. Fiskarlaget har likevel bedt fiskerne om å vente til det er avklart med regjeringen om den spesielle kompensasjonen for fangststopp likevel kan fortsette. Dette fordi Fiskarlaget ønsker en lengre fiskestopp til det er helt klart at det ikke kommer noen nye flak inn til kysten igjen. Det vil kunne skade markedets oppfatning av hvor en den norske fisken er.
Dag 80
Ande- og alkefuglene som til nå har overlevd oljekatastrofen på Finmarkskysten går nå inn i en ny katastrofetid. Nå begynner mytingen, dvs fjærfelling som betyr at de ikke kan fly på 3-7 uker. Alkefuglene ligge til havs og vil vær utsatt for mindre oljeflak som fortsatt driver i dette området. Ender og gjess samles i konsentrert myteflokk på grunne områder langs kysten. På grunn av flokkadferd og manglende flygeevne, er fuglene i utgangspunktet svært sårbare for menneskelige forstyrrelser i denne perioden. Direktoratet for naturforvaltning konstaterer at det ikke er ett område i Vest Finmark som er egnet for det i år og ber om frivillige for nedskytning av skadd og utmagret fugl. Direktoratet vil iverksette en kriseplan for flytting av de mest sjeldne artene, men noe slikt er aldri gjort her i landet før.
Et år etter
Militære mannskap, frivillige og mannskap i oljevernberedskapen har helt siden ulykken i april i fjor arbeidet med å fjerne oljesølet. De har fått noe hjelp av stormene i vinter på de utsatte stedene langs kysten, men de skjermede områdene er fortsatt svært tilgriset. I lune bukter innerst i fjordarmer etc synes bra på avstand, men hvis en går på stranda så tråkker man igjennom til et oljelag under et tynt overblåst sandlag. Tekniske anlegg ved fiskemottak og havner er funksjonelle igjen selv om de ikke er rene.
Direktoratet for Naturforvaltning har for kommende vår utarbeidet en kriseplan for håndtering av små oljeflak som driver i sjøområdene der sjøfugl ligger på vent for at hekkeområdene skal bli snøfrie. Direktoratet har beregnet følgende tap av sjøfugl det første året:
ærfugl 20 – 30.ooo
praktærfugl uvisst, antagelig 10.000
stellerand[3] 5.ooo (inkl de som døde av oljeflakene som drev over til Russisk sone)
lomvi 10.000 (1/3 av fjorårets norske bestand! Dette for en bestand som har vært på en kraftig nedgang pga fiskegarn og svikt i loddebestanden)
toppskarv og storskarv 7-8.000
Diverse gjess og andre ender som i antall ikke var så høyt, men som var kritisk i forhold til at bestanden er fåtallig. Mange døde av oljesøl fordi dette nedsetter evnen til å holde vann ute og varme inne. Den første muligheten for å sjekke dødeligheten utover de fuglene som ble funnet i vannet/oljen, var når disse fuglene gikk på land tidlig i fjor høst for å myte, dvs felle fjær som gjør at de ikke kan fly for 3-7 uker. Bestandene i Finmark var da ¼ av den vanlige. Av disse ”forsvant” halvparten. Dette skyldtes at de vanlige myteområdene var ødelagt av olje (gruntvannsområder).
Det er funnet 24 døde havørn og en håndfull kongeørn.
Direktoratet konstaterte INGEN ungeproduksjon for sel i Finmark fylke i fjor da de såkalte ”kaste” områdene der selen føder var ødelagt av oljesøl.
Det samme gjaldt fugler med tilhold i strandkanten, ikke fordi redeplassene nødvendigvis var ødelagt, men fordi det ikke var levende liv å spise i fjæra:
steinvender, rødstilk, spover, sandlo.
Oppdrettsnæringen har levert inn forsikringskrav på 800 millioner kroner for dels tap av utstyr, produksjonsstans og rengjøringsarbeide. Opprenskningskostnader for kystvakt, forsvar, kommunale instanser og andre private anlegg som fiskemottak etc nærmer seg raskt 2 milliarder kroner som er det samme som en hadde etter opprenskningen etter Erica som gikk ned utenfor franskekysten i 1999.
Norske myndigheter vurderer hvordan de juridisk sett skal håndtere mulig krav for refusjon av arbeidsledighetstrygd for flere tusen arbeidere i kystfiske, foredlingsanlegg og oppdrettsnæring.
Havforsknings Instituttet kan enda ikke si noe om hvordan utslippet innvirket på fisket. Det er overveiende sannsynlig at store mengder torskeegg som var høyt i sjøen samtidig med hovedutslippet, har blitt påvirket kjemisk. Hyseeggene ser imidlertid ut til å ha klart seg bra. Hysa gyter 2 uker senere enn torsken. Da var likevel oljeflaket like ille, men hysa gyter på større dyp så eggene er svært spredd når de kommer opp i de øvre vannlag.
Fiskerinæringen sliter med troverdighet i utlandet. Verdenspressen har vist bilder fra katastrofen jevn de første tre månedene. Kombinert med oppslag av miljøgifter i norsk fiskemat som skyldes langtransporterte og egne synder av miljøgifter i norske fjorder, meldes det om redusert interesse for norsk laks. Dette er et høykvalitetsprodukt som selger på omdømme i tillegg til kvalitet. Omsetningen har til nå ikke gått mer ned enn hva vi har opplevd før, men det vi ser er at økningen i omsetningen går til andre lands leverandører.
-------------------------------------------------
[1] 7,4 km
[2] Har tidligere sagt ”fra Russland”. Bør være konsekvent om nasjonalitet, - dvs ikke si noe om det.
[3] Internasjonalt en ”ansvarsart” for Norge.