Morten Møller Warmedal er redaktør i Brennpunkt.
Vi er rikest av de rike, vi har et høyt teknologisk nivå, vi har god medisinsk kompetanse og mengder av fagpersonell til å ta hånd om oss. Likevel er organiseringen og finansieringen gordiske knuter som forblir uløst.
Markedet styrer
Ukens Brennpunkt belyste noen av de mest påtrengende problemene helse-Norge sliter med.
Staten eier nå sykehusene, og fem helseregioner styrer helsetilbudet. Men kanskje er det overgangen til et stykkprissystem som dekker utgiftene for alle operasjoner, som illustrerer hva markedstenkningen er i ferd med å gjøre med vårt helsevesen.
For en av de viktigste endringene som stiller vesentlige spørsmål ved helsetilbudet til oss alle, er den gradvise introduksjonen av private tilbud som konkurrerer med de offentlige.
Ingen likegyldige
Sakte men sikkert er de offentlige sykehusene blitt utfordret av speisaliserte, effektive private tilbud som skummer fløten. Og de gjør det på det offentliges regning. Politkerne vil ha denne utviklingen, men overskuer de effektene?
- Konkurransen mellom private og offentlige sykehus, gjør ikke det offentlige sykehuset bedre, men fattigere, skriver Brennpunkts redaktør, Morten Møller Warmedal.
Reporterne Håkon Haugsbø og Lars Karelius Noer har i de foregående månedene besøkt både private og offentlige institusjoner.
De har snakket med overleger og kirurger, medisinske eksperter og pasienter, direktører og økonomisjefer. Ingen av dem kan lenger stille seg likegyldig til pengenes betydning for hvordan helsetilbudet utvikler seg.
Dagslønn på 30.000
Haugsbø og Noers nøkterne og grundige påvisning av hva som er i ferd med å skje, burde få politikerne til å stoppe opp. Offentlige leger jobber dobbelt, og tjener langt bedre hos private.
Omfanget er så stort at det kan stilles spørsmål om hvor disse legene har sin lojalitet. Dagslønninger på over 30.000 kroner når de jobber privat, er ikke uvanlig.
Mer urovekkende er det at det frie sykehusvalget påfører sykehusene store merutgifter, som svekker deres evne til å ivarete de vanskelige og krevende pasientene.
Fattigere offentlig system
Når en pasient velger å la seg hjerteoperere privat, kan det være bra for pasienten, og gi store inntekter for klinikken.
Konkurransen gjør ikke nødvendigvis det offentlige sykehuset bedre, men fattigere.
For det er de lønnsomme pasientene det konkurreres om.
Universitetessykehuset i Nord Norge tapte fjor 120 millioner på pasienter som reiste sørover.
Snorkeoperasjoner og grå stær er klassikere som har øket enormt i omfang, fordi de private har mest å hente på gjennomføre slike relativt enkle operasjoner.
Økt bekymring
I Brennpunkt fortller vi om den økende bekymringen for at det over-opereres:
Pasienter som ikke behøver inngrep, blir likevel lagt under kniven. Fordi pengene styrer påvirkes den medisinske diagnostiseringen. Friskere og friskere pasienter blir behandlet.
Samtidig blir de fundamentale og kostnadskrevende oppgaver som utdanning og akuttberedskap bare utført av det offentlige. Og uten å ha enklere operasjoner å trene på, trues den livsviktige utdanning av spesialiseter ved våre sykehus.
Denne utviklingen i helsevesnet er noe av det mest komplekse vi har gått løs på i Brennpunkt. Det er få enkle svar, og tilsynelatende enda færre enkle løsninger.
Unngår køen
Vi ønsker alle et effektivt helsevesen som gir oss den hjelpen vi trenger, når vi trenger det. Vi betaler store summer over skatteseddelen for at tilbudet skal være der.
For de fleste av oss er det trolig likegyldig om vi behandles på et privat eller offentlig sykehus, så lenge vi slipper å stå i kø og blir friske.
De private sykehusene og klinikkene arbeider etter samlebåndprinsippet, har kuttet ventelister, og gitt glimrende behandling til mange fornøyde pasienter.
Sak for helseministeren
Samtidig er det et tankekors at våre offentlige sykehus, som også skal hjelpe de med kroniske lidelser og kompliserte sykdomstilstander, risikerer å utarmes, mens profitten øker i de privateide institusjonene.
En sak for helseministeren å se nærmere på? Åpenbart, men kampen om de offentlige helsekronene vil pågå for fullt i årene som kommer.
Hvem som blir taperne og vinnerne på lang sikt er det for tidlig å si. Spørsmålet er om den kirurgiske krigføringen i helse-Norge kan fortsette med statens velvillige godkjenning.