Professorer driver selskaper på siden av universitetet

Flere professorer ved Det odontologiske fakultetet har hatt eierskap og roller i private firmaer som ikke har vært meldt inn til universitetets sidegjøremålsregister – eller som har vært meldt inn mange år etter at de skulle vært det. Professorene forsvarer seg med at de på andre måter har orientert ledelsen om sine interesser. – Det holder ikke, sier Riksrevisjonen.

Odontologisk institutt
Foto: NRK

I 2006 innførte Universitetet i Oslo (UiO) et regelverk som skal regulere de ansattes sidegjøremål. Formålet var «å verne om universitetets omdømme» og sørge for «åpenhet om mulige interessekonflikter».

Advokat Øyvind C. Svendsen

Advokat Øyvind C. Svendsen i Nordia Law.

Foto: Nordia Law

– Med sidegjøremål menes arbeid som utføres og verv som innehas i tillegg til stillingen på universitetet, uansett om det er lønnet eller ikke, forteller advokat Øyvind C. Svendsen i Nordia Law.

Han er ekspert på arbeidsrett og sidegjøremål.

– Utgangspunktet er at alt skal meldes inn, selv om det er noen unntak. Så har vi en type sidegjøremål som i tillegg til at det skal meldes inn, også må godkjennes av universitetet, sier Svendsen.

Det gjelder eksempelvis selskaper som kommer i konkurransekonflikt med virksomheten på universitetet – eller virksomhet hvor den ansatte må bruke mye av arbeidstiden sin på sidegjøremålet.

Ifølge regelverket til UiO skal sidegjøremålene meldes inn «så snart som mulig og senest en måned etter tiltredelse». Og det skal skje skriftlig i et dataregister som UiO opprettet høsten 2008, kalt «sidegjøremålsapplikasjonen».

– Den enkelte ansatte må melde inn alle engasjementer de har utenfor jobben, slik at Universitetet kan vurdere om det finnes interessekonflikter, sier ekspedisjonssjef Per A. Engeseth i Riksrevisjonen.

Ikke meldt inn i sidegjøremålsregisteret

Ståle Petter Lyngstadaas, Jan Eirik Ellingsen og Håvard Jostein Haugen

Jan Eirik Ellingsen, Ståle Petter Lyngstadaas og Håvard Jostein Haugen

Foto: UiO

Brennpunkts har kartlagt selskapene til tre av de ansatte ved Det odontologiske fakultetet; forskningsdekan Ståle Petter Lyngstadaas, instituttleder Jan Eirik Ellingsen og Håvard Jostein Haugen, fagsjef på Avdeling for biomaterialer.

De tre professorene har eller har hatt en rekke sidegjøremål hver siden de nye reglene trådte i kraft i 2006. Mange av disse selskapene driver næringsvirksomhet innenfor samme fagfelt som Det odontologiske fakultetet.

I en e-post til Brennpunkt har de erklært følgende om sine selskaper:

«Fram til og med 2008 ble det gitt årlige meldinger om sidegjøremål til instituttdirektør ved fakultetet i brevs form. Fra og med 2009 har sidegjøremål blitt rapportert inn i UiO sin sidegjøremålsapplikasjon som først ble etablert i september 2008.»

Dokumentasjon fra sidegjøremålsapplikasjonen, samt svar fra professorene, viser imidlertid at alle tre har hatt eierskap og roller i private firmaer som ikke har vært meldt inn til UiOs sidegjøremålsregister – eller som har vært meldt inn mange år etter at de skulle vært det.

Kritikkverdig av hvem?

– Hvis aktiviteten ikke er meldt, eller det ikke er søkt om godkjenning. så kan det være alvorlig rent arbeidsrettslig og etter tjenestemannsloven, sier advokat Svendsen.

Men hvis UiO i stor grad har akseptert virksomheten, eller i det minste er kjent med den selv om den ikke er meldt inn i sidegjøremålsregisteret, forholder saken seg annerledes, ifølge NORDIAs ekspert.

– I så tilfelle må kritikken i større grad rettes mot UiO for at de ikke i større grad følger opp reglementet om sidegjøremål, og for at de ikke strammer inn på praksis for hva de tillater, sier Svendsen.

Eier selskaper sammen

Sentralt hos de tre professorene står selskapet Corticalis AS, som beskriver sin egen virksomhet som «konsulentoppdrag og forskning samt utvikling av egne patenter». Selskapet ble stiftet av Lyngstadaas og Ellingsen i 2006, samme året som meldeplikten på UiO ble innført. Årsberetninger til Corticalis viser at Haugen hadde eierskap i selskapet fra 2008.

Men ingen av de tre professorene meldte inn Corticalis i sidegjøremålsregisteret til UiO da det var i funksjon fra 2009.

Lyngstadaas meldte først fra om Corticalis til sidegjøremålsregisteret i november 2012, mens Ellingsen ifølge en e-post til Brennpunkt ventet helt til mars 2014 med å melde fra til UiO – etter at Brennpunkt hadde begynt å stille spørsmål til fakultetet om ansattes virksomhet utenfor Universitetet.

Professor Haugen meldte på sin side fra om Corticalis i september 2012, ifølge en e-post til Brennpunkt.

«Vært informert om Corticalis»

De tre professorene forsvarer seg imidlertid med at ledelsen ved Det odontologiske fakultetet godt kjente til deres interesser i Corticalis. De viser til at de muntlig orienterte ledelsen om selskapet, og at Corticalis har hatt en rekke skriftlige avtaler med UiO siden 2003 og har deltatt i flere EU-prosjekter sammen med UiO. De påpeker også at de er indirekte eiere i Corticalis gjennom andre selskaper som de eier.

Videre skriver de i en e-post til Brennpunkt:

«Sidegjøremålsapplikasjonen kom på plass i september 2008. Etter dette er Corticalis blitt meldt inn her.»

Men dokumentasjonen Brennpunkt har fått fra Det odontologiske fakultetet viser som nevnt ovenfor at Corticalis først ble meldt inn i registeret i november 2012, mange år senere.

– Holder ikke og uheldig

Riksrevisjonen satte selv Corticalis under lupen da de undersøkte ansatte og sidegjøremål ved fakultetet i 2011. De er opptatt av at regelverket om skriftlig innmelding i sidegjøremålsapplikasjonen skal følges.

– Det var tydelig at universitetet var kjent med selskapet. Men vi mener likevel at det burde vært meldt inn i registeret på et langt tidligere tidspunkt, sier ekspedisjonssjef Engeseth.

– Hvorfor er det viktig at dette kommer inn i systemet, holder det ikke at ledelsen til en forsker som har god kontakt med næringslivet er orientert?

– Nei, det holder ikke. Et viktig poeng med å melde inn slike interesser inn i et register er å sikre den nødvendige åpenhet og at universitetet generelt sett har oversikt over dette og kan reagere hvis det er behov for det, sier ekspedisjonssjefen i Riksrevisjonen.

Ukjent datterselskap i Spania

I 2009 kjøpte Corticalis 24 prosent av aksjene i det spanske selskapet Numat Biomedical SL, også et selskap som driver kommersiell virksomhet innenfor samme område som Corticalis. Dette er helt nytt for dekan ved Odontologisk fakultet, Pål Barkvoll.

– Nei, den forbindelsen kjenner jeg ikke til, sier dekan Pål Barkvoll, som den gang var instituttleder ved Det odontologiske fakultetet.

Universitetet i Oslo sentralt finner heller ingenting om det spanske selskapet i sitt sidegjøremålsregister.

«På tross av at dette er et indirekte eid selskap så skulle det likevel strengt tatt ha vært meldt inn i sidegjøremålsapplikasjonen», skriver UiO i en e-post til Brennpunkt.

En tidligere forsker på Det odontologiske fakultetet i Oslo hevder at et firma gikk bak hennes rygg og brukte hennes forskning som grunnlag for en patentsøknad. Forskeren klagde saken inn for Universitetets ledelse, men fikk ikke medhold. Brennpunkt spør om kontrollsystemet er godt nok, eller om det er for enkelt for private aktører å ta patent på forskningsresultater som universitetet egentlig eier. Det kan handle om store verdier.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne»

– Understatement fra UiO

– Hvordan tolker du formuleringen «strengt tatt» til UiO?

Ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth i Riksrevisjonen

Ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth i Riksrevisjonen.

Foto: NRK

– Det er vel å betrakte som et understatement på at Universitetet i Oslo innrømmer at her skulle Numat Biomedical ha vært innmeldt, sier ekspedisjonssjef Engeseth i Riksrevisjonen.

Professor Ellingsen og professor Haugen skriver begge i e-poster til Brennpunkt at de skulle ha meldt inn det spanske selskapet til UiO.

«Numat Biomedical er ikkje meld inn, men burde ha vore meldt inn då dette var eit indirekte eigarskap», skriver Haugen.

«Numat Biomedical SL: (24 % av aksjene kjøpt av Corticalis AS i 2009) er ikke registrert i den elektroniske sidegjøremålsapplikasjonen, men burde i henhold til regelverket vært meldt inn, da dette er et indirekte eierskap.», skriver Ellingsen.

– Nødvending å stramme inn

Professor Lyngstadaas har på sin side fra første stund avvist at han har gjort noe galt i forhold til sine sidegjøremål:

«Alle mine sidegjøremål er, og har vært, løpende meldt inn i sidegjøremålsregisteret, og har blitt godkjent i tråd med bestemmelser ved UiO.»

I Universitetets sidegjøremålsregister finnes imidlertid ingen dokumentasjon på at Lyngstadaas meldte fra om at Corticalis kjøpte 24 prosent av aksjene i det spanske selskapet i 2009.

Dekanen ved Odontologisk fakultet tar ikke lett på saken.

– Når man har med kommersielle aktører, er det min jobb å ivareta Universitetets interesser. Det er en utfordring i en slik setting som dette her. Jeg vil nå etterlyse klarere avtaler, sier Pål Barkvoll.

– Så det var nødvendig å stramme inn i forhold til Corticalis?

– Ja, vi har sett det helt nødvendig å få en rammeavtale på plass. Med firmaer som Corticalis som eies av mine ansatte, vil det lett skape habilitetsproblemer, svarer dekanen.

4 millioner kroner

Ett annet av tilfellene Brennpunkt har sett på er det svenske selskapet Tigran Technologies AB.

Årsmeldingene til selskapet viser at professor Ståle Petter Lyngstadaas har vært styremedlem i selskapet i alle årene etter at UiOs dataregister var oppe og gikk i 2009. Likevel meldte Lyngstadaas inn Tigran Technologies til sidegjøremålsregisteret først i november 2012.

Årsmeldingene til Tigran Technologies viser også at Lyngstadaas i flere år fikk styrehonorar på 75.000 svenske kroner, samt at han hadde en liten aksjepost i selskapet.

Lyngstadaas eier også selskapet Lyngstadaas Biomedical Consulting AS. Dette selskapet er registrert i UiOs sidegjøremålsregister. Her opplyses det at Lyngstadaas sitt engasjement i hans konsulentselskap utgjør 10 prosent av et årsverk.

I årene 2008–2011 mottok Lyngstadaas Biomedical Consulting til sammen drøyt 4 millioner svenske kroner fra Tigran Technologies i honorarer for konsulentvirksomhet for det svenske selskapet.

Forsvarer sine ansatte

Pål Barkvoll

Dekan Pål Barkvoll ved Odontologisk institutt, UiO.

Foto: NRK

Lynstadaas sin sjef, dekan Pål Barkvoll svarer følgende på disse opplysningene:

«Jeg anser det som uproblematisk, at mine medarbeidere tjener penger på arbeid utført i sine sidegjøremålsengasjement, såfremt disse er rapport inn, og at arbeidet ikke overskrider den prosenten som er avsatt til å arbeide i disse.»

Videre skriver Barkvoll:

«Som nevnt i tidligere svar så har den elektroniske sidegjøremålsapplikasjonen inneholdt mangler. Men det viktige poenget er, at jeg som dekan, og tidligere instituttleder har vært informert, både skriftlig og muntlig om våre ansattes sidegjøremål/eierskap, og da i særdeleshet Lyngstadaas, som det etterspørres etter her.»

– Jeg vil ikke kommentarer selve beløpene, men Tigran Technologies skulle vært meldt inn til UiO i henhold til reglene. En åpenhet rundt dette her er viktig for å unngå en rolleblanding i forhold til ansettelsen på Universitetet, sier Riksrevisjonens ekspedisjonssjef Engeseth.

– Ikke tilstrekkelig åpenhet

I tre år, fra 2009-2011, gjennomførte Riksrevisjonen en omfattende kartlegging av bierverv og roller i næringslivet for vitenskapelig ansatte ved virksomheter underlagt Kunnskapsdepartementet.

Riksrevisjonen advarte den gang mot rolle- og habilitetskonflikter blant ansatte ved universiteter og høgskoler i Norge.

– Det var enkelte som hadde betydelige bierverv uten at arbeidsgivere var klar over det, sier ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth, som ledet arbeidet.

I Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Riksrevisjonens rapport til Stortinget ble det uttalt at det er viktig og ønskelig at vitenskapelig ansatte er engasjert i næringslivet utenfor virksomheten. Det ble videre poengtert at det er viktig å etablere rutiner som bidrar til å hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter.

En av institusjonene som Riksrevisjonen gikk ekstra nøye gjennom, var Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Lyngstadaas, Ellingsen og Haugen og deres selskaper var blant dem som fikk oppmerksomhet fra Riksrevisjonens side.

– Fortsatt utilfredsstillende

I Riksrevisjonens siste rapport til Stortinget i 2011 konkluderer de nok en gang med følgende:

«Riksrevisjonen har også i 2011 påvist en rekke bierverv og roller i næringslivet for vitenskapelig ansatte, uten at det eksisterer rutiner for å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt disse.»

Riksrevisjonen var heller ikke fornøyd med responsen fra Kunnskapsdepartementet på deres advarsler og anbefalinger.

«Riksrevisjonen er kritisk til at departementet i 2011 ikke synes å ha viet problemstillinger som bierverv og eierinteresser tilstrekkelig oppmerksomhet i sin styring og oppfølging av virksomhetene. Det påvises fortsatt at vitenskapelig ansatte innehar en rekke bierverv og roller i næringslivet, uten at det eksisterer rutiner for å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt disse.»