NRK Meny
Normal

- Jeg slo til læreren

Hans Olav Lahlum var så frustrert de første årene på barneskolen at han angrep læreren i klasserommet.

Hans Olav Lahlum med sjakkbrett

Hans Olav Lahlum kjenner seg igjen i frustrasjonen til mange av de evnerike barna. Hans oppfordring til dem er å konsentrere seg om det de er gode i og interesserer seg for.

Foto: Gro Engen/NRK

– Jeg fikk aldri fordype meg og vantrivdes så sterkt i timen at jeg slo til både lærer og medelever. Samtidig er jo mange gutter på sitt mest fysisk utagerende som 7-8 åring, sier den kjente forfatteren og historikeren.

Lahlum kjenner seg igjen i deler av historien til Fredrik i radiodokumentaren «For smart for norsk skole». – Jeg var også en intellektuell gutt som ikke ble stimulert, og så ble utagerende, forteller han.

Lahlum husker med glede den gangen læreren ga ham en bok som inneholdt pensum for de som gikk tre klasser over.

– Men da jeg var kommet midt i boken sa læreren at nå får ikke du bruke denne boken mer. Da jeg spurte om når jeg fikk den tilbake var svaret: om 2-3 år. Det er en tung beskjed for et barn med et brennende engasjement. Og enormt lenge å vente for en som leter etter noe meningsfylt å drive tiden med i klasserommet, sier han.

Det handler om å se og lytte til barna, finne alternativ litteratur og gi dem andre utfordringer tilpasset deres behov.

Hans Olav Lahlum

Lahlum tenker med gru på historiene fra tiden da man tvang venstrehendte barn til å skrive med høyre hånd.

– Vi må ikke presse alle inn i den samme boksen for enhver pris.


Et vanskelig case

Lahlum mener selv han var en utfordrende elev å ha i klassen.

Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum var en frustrert barneskoleelev som ikke fant seg til rette i klasserommet.

Foto: Privat

– Jeg ville helst jobbe en hel dag med ett fag, uten pauser. 45 minutters intervaller passer ikke for meg. Da jeg ble avbrutt i friminuttene ble jeg bare irritert. Jeg var et barn som leste historiske biografier i 7-8 års alderen. Dessverre var det ingen som så verdien av dette, for jeg passet ikke inn i skolen.

Lahlum tror det er langt bedre nå enn da han var skoleelev.

– Man kan ikke tilrettelegge for alt og alle, men det er mulig å finne frem litteratur som gjør at også de som ligger langt fremme i et emne kan engasjere seg, mener han.

– Det handler om å se og lytte til barna og gi dem andre utfordringer tilpasset deres behov. Som barn kan du havne i en situasjon der du er prisgitt en lærer eller forelder som hjelper deg.

Droppet ut av videregående


Etter to uker på videregående valgte Lahlum å droppe ut av skolen.

– Matten ble et hinder for meg. Jeg mislikte matte så sterkt at jeg tror jeg aldri ville fullført videregående hvis det var obligatorisk med matte i andre klasse, forteller han.

Da ville han heller ikke kommet inn på universitetet. Heldigvis fant han tilbake til skolebenken som privatist.

Lahlum er sterkt kritisk til politikere som vil satse ekstra på obligatoriske kjernefag. Han mener valgfrihet er det viktigste. Derfor anbefaler han alle unge å gå etter det de liker og er gode på.

Selv ble han fortalt at han måtte satse på realfag. Hvis han studerte historie ville han neppe få jobb, og ihvertfall ingen interessante jobber. I dag drukner han i spennende jobbtilbud.


Vi trenger spesialistene


Lahlum er enig i at man først må prioritere de ressurssvake, men sier det er et stort paradoks at man ser på det som et problem og ikke en ressurs når man støter på barn som er veldig sterke i ett fag.

– Og det blir et større paradoks i dag som er vi mer avhengig av spisskompetanse.

Det er et paradoks at vi ikke vil satse på barna som er ekstra gode i noen fag, når samfunnet trenger flere spesialister.

Hans Olav Lahlum

– Derfor er det utrolig at vi har så lite kompetanse på disse barna fra tidlig skolealder.

– Jeg visste hva jeg skulle studere fra jeg var 8-9 år. Det er tankevekkende at store oppfinnere og tenkere ikke var skolesterke, men at de var spesielt gode i enkelte fag, sier Lahlum.

– Tenk på hva samfunnet har tapt på alle de som lå igjen langs veien. Det er et paradoks at vi ikke vil satse på barna som er ekstra gode i noen fag, når samfunnet trenger flere spesialister.


Lahlum, som også er SV-politiker, tror ikke skolen blir særlig bedre med en ny regjering.

– Jeg mener valgfagene er viktige. Da har du mulighet til å spesialisere deg. Hvis man skal satse mer på fag som matte ville jeg falt av. Jeg opplevde det som ekstremt demotiverende at jeg stadig måtte ha obligatoriske fag. Jeg tror ikke veien for å få flere til å ta realfag er å tvinge flere til å gå den veien. Jeg har mer tro på positive virkemidler.

Han tror heller ikke vi får bedre lærere av å sette en minimumskarakter i norsk eller matte.

– Tenk på de fantastisk engasjerte språkspesialistene som overhodet ikke er interessert i matte. Skal vi utelukke dem som lærere fordi de ikke får karakter 4 i matte, spør han retorisk.

Lahlum er kritisk til at evnerike barn knapt er nevnt i lærerutdanningen:

– Det er åpenbart at dette er for dårlig dekket og for mye blir overlatt til hver enkelt.