Ingen utslipp å rense

Gasskraftverket på Kårstø er et av de mest omstridte industriprosjektene i Norge noen sinne. Da næringsminister Dag Terje Andersen åpnet verket 1. november i fjor, var det etter over ti års bitter kamp. Bare å bygge det kostet to milliarder kroner. Men siden gasskraftverket ble åpnet har det bare vært i drift i underkant av tre uker.

-Gassen er for dyr og kraften er for billig, forklarer Geir Fuglseth, som er informasjonssjef i Naturkraft AS som driver gasskraftverket. Hva som skal til for at gasskraftverket kommer i drift vil han ikke spekulere i og henviser til eierne, Statkraft og StatoilHydro.

Bare i tørrår

-I Norge vil gasskraftverket gå i tørrår og kanskje noen av de halvtørre årene, men i våtår vil dette anlegget stå, sier Asbjørn Grundt, Tradingdirektør i Statkraft.

Grundt sier forutsetningen hele tiden har vært at Kårstøverket bare vil gå når det tjener penger. For at verket skal tjene penger må engrosprisen på kraft nærme seg 60 øre per kilowattime. I tillegg kommer kostnader på flere millioner kroner ved å starte opp verket, som er "satt i opplag" på grunn av den dårlig lønnsomheten. Å sette verket i drift vil ta minst to uker.

Dyr gass

Selv om oljeprisen har falt under finanskrisen, har ikke gassprisene falt tilsvarende. For StatoilHydro har det vært vesentlig bedre butikk å selge gassen til England og kontinentet enn å bruke den til å produsere strøm på Kårstø.

-Å bruke gassen på Kårstø i dag er negativ lønnsomhet, men dette er noe som svinger hele tiden, sier Tor Martin Anfinnsen, Tradingdirektør StatoilHydro. Fram til utgangen av september har naturgassen vært verd 350 millioner kroner mer på det engelske markedet enn brukt i gasskraftverket.

Anfinnsen vil ikke spekulere i hva som skal til for at gasskraftverket kommer i drift, og minner om at verket må ses i 20-30 års perspektiv.

Flere advarsler

Før gasskraftverket ble påbegynt i 2005, kom det flere advarsler om at det ikke ville lønne seg. I 2004 mente Hydrosjefen Eivind Reiten at det var vanskelig å se lønnsomhet i det. Det samme gjorde Statoil. De solgte alle sine aksjer i Naturkraft høsten 2004, blant annet fordi det var vanskelig å se at det var mulig å tjene penger på dette. Det bekrefter Auke Lont overfor Brennpunkt. Den tidligere Naturkraftsjefen satt da i Statoil og hadde ansvaret for å selge oljeselskapets aksjer i Naturkraft.

Nå er Lont toppsjef i analysebyrået Econ Pöyry.

Lønnsomt en av ti dager

Spørsmålet er hva Statkraft og Hydro visste om økonomien i dette da den endelige beslutningen om bygging ble tatt. På oppdrag fra Brennpunkt har Econ Pöyry gått tilbake i tallene. De har sammenlignet strømpris, gasspris og pris på CO2-kvoter helt tilbake til 2001. Tallene er oppsiktsvekkende. I årene etter årtusenskiftet var strømprisene så høye at gasskraftverket ville tjent penger i perioder. Men etter byggestarten i 2005 er det nesten bare negativt.

-Analysen vår viser at gasskraftverket på Kårstø bare ville tjent penger i en av ti dager fra sommeren 2005 og fram til nå, sier direktør Eivind Magnus i Econ Pöyrys oljeseksjon.

-Hvis vi tar med start og stoppkostnader er det tvilsomt om verket ville vært i drift overhodet dersom det hadde stått ferdig i disse årene, sier Magnus.

Rensing til 10 milliarder

Da planene om gasskraftverk i Norge ble lansert tidlig på 90-tallet var Jens Stoltenberg en av tilhengerne. Han mente at et gasskraftverk i Norge ville erstatte mer forurensende kullkraft fra våre naboland. Motstanderne mente at de store CO2-utslippene gjorde verket uakseptabelt. Etter ti års strid, ble den rødgrønne regjeringen i 2005 dannet blant annet på løfte om å rense alle CO2-utslippene fra gasskraftverket på Kårstø og Mongstad. Regjeringen står fast på dette løftet, som Jens Stoltenberg omtalte som Norges månelanding i nyttårstalen 2007. Renseanlegget på Kårstø er beregnet å koste over 10 milliarder kroner, fem ganger mer enn selve gasskraftverket.

Ingen CO2 å rense

For et halvt år siden skrinla Aker Clean Carbon planene om et testanlegg på Kårstø fordi gasskraftverket ikke var i drift. Nå har verket stått i snart et år, og mye tyder på at det vil stå mer enn det går, i følge Statkraftdirektør Asbjørn Grundt

-Den norske regjeringen har sagt at de betaler regningen for å rense co2-utslippene fra Kårstø. Hvor sikre kan vi være på at renseanlegget får CO2-år rense?

-Det kan du ikke være sikker på i det hele tatt. Dette anlegget kommer ikke til å gå hvert år.

-Hadde du villet bygge et renseanlegg til det anlegget da?

-Vi har tatt en beslutning om å bygge verket basert på en utslippstillatelse. Hvis myndighetene vil bruke 5 - 7-8 milliarder på å bygge et renseanlegg i tilknytning til Kårstø så får det være en politisk vurdering, sier Asbjørn Grundt.

Rensebeslutning etter valget

- Vi kan ikke bygge renseanlegg til et gasskraftverk som ikke er i bruk. Kårstø-kraftverket er en skandale, sa miljøvernminister Erik Solheim til Bergens Tidende i Oktober.

Likevel har ikke regjeringen endelig skrinlagt renseløftet.

I følge Olje og Energidepartementet skal den endelige beslutningen fattes neste høst. Og på neste års statsbudsjett er det foreslått å bruke 765 millioner kroner til å videreføre prosjektet.