Snart 4 år etter at FN og NATO tok kontroll over Kosovo har ikke serbere og andre minoriteter bevegelsesfrihet i området. De mangler adgang til utdanning og helsetjenester og blir diskriminert på arbeidsmarkedet. Dette slår en fersk rapport fra FN´s høykommisær for flyktninger, UNHCR og Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, fast. Rapporten skildrer et område som er langt fra å nå målet om et multi-etnisk samfunn.
Ikke bevegelsesfrihet
Vi har ikke bevegelsesfrihet, sier Jovanka Stojkovic.
Jovanka Stojkovic
Hun er kosovoserber og bor i byen Obilic like vest for hovedstaden Pristina i Kosovo. I hennes del av byen bor det nå bare 3 serbiske familier. Før krigen bodde det både serbere og albanere i dette området. Jovanka som er 73 år gammel, bor alene i huset sitt, som hun og familien har eid i 50 år. Hun våger ikke bevege seg fritt i det albanske nabolaget hun bor i. For å handle, gå i banken og gå til lege må hun og hennes serbiske naboer ta buss eller tog beskyttet av NATO-styrkene, KFOR til nærmeste serbiskdominerte by eller tettsted, flere kilometer unna. De aller fleste serbere beveger seg kun mellom de serbiske områdene, og har ikke vært i hovedstaden Pristina siden krigen.
Frykt dag og natt
De kommer om natten og banker på, sier Jovanka. Trakasseringen utføres ofte av barn og unge i nabolaget, mens de voksne passivt ser på. Dette holder frykten ved like, men gjør det samtidig vanskelig for KFOR og UNMIK-politiet (FN´s internasjonale politistyrke) å gripe inn. Jovanka og naboene lever under konstant press, usikker på når alvorligere angrep kommer. For bare 3 uker siden skjedde det - en granat ble midt på natten kastet inn i hagen til en annen serbisk familie sør i Obilic. Ingen ble skadet. Men et slikt angrep øker frykten hos alle serbere.
UNHCR og OSSE rapporten
Denne ferske rapporten slår fast at sikkerhetssituasjonen for serbere og andre minoriteter fremdeles er alvorlig. Til tross for at de voldeligste angrepene er redusert, opplever minoritetsbefokningen daglig trakassering, trusler og provokasjoner i hele Kosovo. Serbere og andre som bor i etnisk blandede områder, eller beveger seg utenfor de serbiskdominerte områdene, risikerer granatangrep, brannstiftelser og fyskisk angrep. I mange tilfeller er disse angrepene knyttet til spørsmål om eiendom. Angrepene er ofte et forsøk på å hindre serbere og andre i å vende tilbake, eller er et forsøk på å tvinge de som bor i blandede områder til å selge sine eiendommer, heter det i rapporten. Mange våger ikke å anmelde angrep, av frykt for represalier, og fordi de ikke stoler på at UNMIK-politiet kan gjøre noe.
Diskriminering hindrer serbere og andre minoriteter i å få tilgang til utdanning, helsetjenester og arbeid. Dette gjør det umulig for minoritetene å leve et normalt liv, og det hindrer de mange flyktningene i å vende tilbake.