– Boplikten er egnet til å skape splid i kommuner som har innført dette, sier professor Normann Aanesland ved Norges Landbrukshøgskole. Han kommer i disse dager med en rapport som viser at boplikten ikke fungerer slik politikerne ønsker, men i stedet er med på å forsure miljøet i kommunen.
Millionær-oppkjøp
Millionærer har gjennom flere tiår drevet med oppkjøp av Sørlandets beste
skjærgård Blindleiea i Lillesand kommune. Kyststripen blir kalt Millionleia på grunn av alle millionærene som holder til her om sommeren . Prisene er så skyhøye at vanlige folk ikke har råd til verken å kjøpe eller arve eiendommer.
Midt i denne ferieidyllen ligger Åkerøya. Øya er bilfri, med typiske hvite sørlandshus og flotte strender. Her er det i dag rundt 100 feriesteder som ikke omfattes av boplikten.
Bare 14 familier bor fast her hele året. For dem er det innført boplikt som ellers i kommunen.
For å stoppe at millionærene og østlendingene skulle legge beslag på Lillesands flotteste ferieeiendommer ble det innført boplikt. Den skulle også sørge for at det ble mennesker i husene, og lys i vinduene, også i vintermånedene. Øyene i kommunen ble unntatt fra boplikten. Men Åkerøya ble rammet av boplikt.
Strid
Boplikten har ført til en bitter strid blant de 14 familiene som bor på øya. I dag er øya delt i to leire, for og imot boplikten. Og stemningen er blitt fiendtlig mellom dem. De som er imot boplikten mener at kommunen holder dem som bopliktgisler og at kommunen stjeler verdiene på husene. Men de som er for antyder at motstanderne er på jakt etter penger. Selv hevder de å ha et idealistisk forhold til det å bo på øya. Idealistene angir familier de mener ikke oppfyller boplikten.
Lillesand kommune har overlatt beboerne helt til seg selv, uten vanlige kommunale tjenester. De har ikke offentlig kommunikasjon. De må selv bringe søppel til land, og sørge for brøyting på de små bilfrie veiene. Etter hvert har det blitt tungvint for øyboerne. Det finnes kun en båtskyss for barn i barneskolen. Ungdommene på Åkerøya er ukependlere, og øyboerne er avhenging av egen båt for å komme til og fra jobb.
Leier sørlendinger
Men boplikten har ikke hindret oppkjøp, for det er måter å omgå boplikten på, særlig hvis du har god råd. Og det vet millionærene å utnytte. Investoren Ola Mæle eier en stor ferieeiendom og et lite gårdsbruk med boplikt. Han har gjort som mange andre millionærer som kjøper bopliktige hus på Sørlandet. Han har leid seg en sørlending som oppfyller kravet om at det skal bo folk i husene. For Ola Mæle har plass nok. Kommunene har også gjort mange unntak fra boplikten – for de som har makt og ressurser. Det har irritert de fastboende som må følge reglene.
Samtidig stiger prisene på ferieeiendommer i dette attraktive området. Men den er lav på bopliktige eiendommer. Dette har ført til misunnelse blant dem som er fastboende.
– Misunnelse er en utbredt øvelse, sier Ola Mæle. Han kan likevel forstå bopliktmotstanderne.
– Kommunen er jo med på lage et økonomisk skille mellom de som får mye penger for sine fritidseiendommer og de bopliktige som har fått redusert verdien på husene sine, mener Mæle.
Millionrøveri
Naboeiendommer som ytre sett kan se like ut, har helt forskjellig verdi. De eiendommene som kan omsettes fritt til feiesteder går for tosifrede millionbeløp. De bopliktige husene på Åkerøya betales med en tiendepart. Dermed taper de fastboende millioner på sine eiendommer hvis de skal selge. Mange mener at boplikten dermed er et kommunalt millionrøveri, fordi den fratar familier den viktigste verdien de sitter på, nemlig den eiendommen de bor i.
I tillegg er boplikten i Lillesand kommune ekstra streng. Den sier at barn ikke kan arve bopliktige hus, uten selv å måtte bo. Dermed har kommunen også redusert barnas arv.
Det er grunn til å stille spørsmål om boplikten har virket på den måten den var tenkt. Den har ikke klart å hindre folk med penger i i kjøpe opp eiendommer på Sørlandet. Samtidig har den blitt en tvangstrøye for mange fastboende, og den har redusert verdien på eiendommen de sitter på.
Ansvarlig for programmet er Wenche Lie Giæver.