Minutter fra atomkrig

For 50 år siden siktet USA og Sovjetunionen på hverandre med atomvåpen. Aldri har verden vært nærmere en atomkrig. – Flere av vennene mine ville ikke sette barn til en slik verden, forteller Astrid Nøklebye Heiberg.

Kennedy i Det hvite hus

President Kennedy fotografert mens han diskuterer utviklingen på Cuba med noen av sine militære rådgivere.

Foto: UNKNOWN / AP

– Det var en nesten uvirkelig situasjon for oss som hadde opplevd krig i eget land, og ikke minst som hadde bildene fra marerittopplevelsene i Hiroshima - med døde og forbrente barn - friskt i minne, forteller Astrid Nøkleby Heiberg til NRK.no.

Nøkleby Heiberg

Astrid Nøkleby Heiberg er tidligere sjef for Det internasjonale Røde Kors.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

Politikeren og den tidligere formannen for Det internasjonale Røde Kors var nyutdannet lege i 1962. Hun slukte alt hun kom over om saken.

– Alle var redde og tenkte vel at dette kan gå riktig galt. Jeg hadde venner som fortalte meg at de ikke ville ha barn i en slik verden, forteller hun.

Ny verdenskrig?

I midten av oktober 1962 fløy amerikanske spionfly over noen merkelige konstruksjoner på Cuba.

Fotografiene fra flyene viste at Cuba - i samarbeid med Sovjetunionen - var i ferd med å bygge baser for utplassering av kjernefysiske raketter. Nok våpen til å ødelegge store deler av USA.

Etter å ha fått bekreftet hva som var i ferd med å skje, vurderte amerikanernes nyslåtte president, John F. Kennedy, både bombing og full invasjon av øya.

22. oktober, seks dager etter oppdagelsen, informerte Kennedy den amerikanske befolkningen om hva man hadde oppdaget. Samtidig ga han Sovjet og Cuba to valg: Fjerne rakettene og ødelegge basene, eller risikere et militært angrep på øya.

I mellomtiden satte USA i gang en massiv blokade for å stanse ytterligere raketter på vei til Cuba ombord på sovjetiske lasteskip. Nesten 200 amerikanske marinefartøyer ble satt i høyeste alarmberedskap rundt den karibiske øya.

– Alle skip med kurs mot Cuba, uansett hvor de kommer fra, blir stanset dersom de er lastet med våpen, proklamerte Kennedy i en tale på amerikansk fjernsyn før blokaden ble igangsatt 24. oktober.

VIDEO: Kennedy snakker til folket

Klipp fra "Vindu mot vår tid".

Cubakrisen

Nektet å etterkomme kravene

Svaret fra Sovjet kom bare noen timer senere, i form av en tale på Moskva radio og et brev fra den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov. Sovjetunionen nektet å etterkomme kravene, og beskyldte i samme omgang USA for å bryte folkeretten med sin blokade.

Amerikanske styrker ble satt i høyeste beredskap i de mange amerikanske militærbasene rundt om i verden. Verden holdt pusten. Hva ville skje når de sovjetiske skipene forsøkte å gå forbi blokaden?

Flere av de sovjetiske lasteskipene hadde fått ordre om å fortsette mot blokadelinjen, og ubåter ble sendt for å støtte i en eventuell konflikt. USA og Sovjetunionen sto i praksis og siktet på hverandre med atomvåpen.

VIDEO: Demonstrasjon i Oslo i forbindelse med Cubakrisen

Demonstrasjoner i Oslo i forbindelse med Cubakrisen.

Demonstrasjoner i forbindelse med Cubakrisen i Oslo.

Hadde dødsangst

Ingeborg Moræus Hanssen

Ingeborg Moræus Hanssen var student og aktiv i samfunnslivet under Cubakrisen i 1962. – Jeg var nok en av de som fulgte ekstra godt med. Det var nok også derfor det gikk så sterkt inn på meg, sier hun.

Foto: Thomas Bjørnflaten / SCANPIX

I Oslo gikk den nygifte studenten Ingeborg Moræus Hanssen rundt med en forferdelig følelse. Den høsten fryktet hun, som så mange andre, at verden skulle kastes ut i en kjernefysisk verdenskrig.

– Jeg hadde rett og slett dødsangst. «Nå er det like før det braker løs», tenkte jeg mens det pågikk, sier Moræus Hanssen til NRK.no.

– Jeg var student, og måtte ringe mannen min på jobb, slik at vi kunne gå lange turer i Nordmarka for å berolige meg, husker hun.

I noen fryktelige timer sto verden stille. Men akkurat da det så som mørkest ut, kom løsningen. I et hemmelig møte mellom justisminister Robert Kennedy, presidentens bror, og sovjets ambassadør i USA, gikk Sovjetunionen med på å fjerne rakettene hvis USA lovet å ikke angripe Cuba.

Det tok mange år før Ingeborg Moræus Hansen kjente den samme urolige følelsen igjen.

– Det var da flyene traff tvillingtårnene 11. september, forteller den tidligere kinodirektøren i Oslo.