– Godkjenning av helsepersonell er en flaskehals
Norsk Helse- og Sosialforbund som organiserer omsorgsarbeidere og hjelpepleiere mener at det virkelige tallet er mellom 3000 - 4000 ubesatte stillinger. De er i mot økt arbeidsinnvandring og mener at man kan hente
nok personell fra det norske arbeidsmarkedet. En kraftig lønnsøkning (i dag er gjennomsnittslønna på 205.000 kroner) og bedre informasjon om yrket vil styrke rekrutteringen til yrket, mener informasjonssjef Margrethe Lied i Norsk Helse og Sosialforbund.
Et flertall på Stortinget og Sem-erklæringen fra Samarbeidsregjeringen (Samarbeidsregjeringen om økt arbeidskraft) åpnet i fjor for at den såkalte spesialistparagrafen, som tillater import av sykepleiere og leger fra andre land, også skal omfatte hjelpepleiere og omsorgspersonell.
Rådgiver Erling Steen i Sosial-og helsedirektoratet, som er ansvarlig for Handlingsplanen for helse og sosialpersonell, sier det er flaut at man ikke har gjort mer for å hindre dagens situasjon. Han mener at dagens regelverk er altfor byråkratisk og at norske myndigheter har en jobb å gjøre for å legge forholdene til rette for en arbeidsinnvandring.
– Det er åpenbart at Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell i dag er blitt en flaskehals i arbeidet med å importere arbeidskraft fra utlandet. Om hver søker skal få en individuell behandling ved Autorisasjonskontoret sier det seg selv at dette vil ta tid, sier Steen.
Steen peker også på at den nye helsepersonelloven har økt
Autorisasjonskontorets arbeidsmengde ytterligere, ettersom en rekke nye grupper som allerede jobber i det norske helsevesenet, må søke om autorisasjon - deriblant helsesekretærer og omsorgsarbeidere.
Erling Steen understreker imidlertid at selv om vi bør øke
arbeidsinnvandringen, er det viktigste å stanse flukten fra yrket. I tillegg tror han at det på sikt kan utdannes flere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ved voksenopplæring og å rekruttere innvandrere som allerede er i Norge.
– Flaskehals
Terje Tønnessen i Aetat har vært klar over denne situasjonen en god stund. De sendte i september og oktober en søknad for hjelpepleiere fra Filippinene og Polen til Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell.
Tønnessen mener det er grunn til å spørre om hvor lang tid
Autorisasjonskontoret trenger for å godkjenne en hjelpepleier. Han oppfatter klart Autorisasjonskontoret som en flaskehals.
Aetat har vært med på å rekruttere endel finske hjelpepleiere. De arbeider
nå med å få sykepleiere eller hjelpepleiere fra andre land til Norge.
Tønnessen ønsker å presisere at dette er land som har arbeidsledighet og hvor landets myndigheter har tillatt et slikt rekrutteringsarbeid. I hovedsak handler dette om land som Filippinene, Ungarn, Tyskland og Polen.
Aetat bistår også både arbeidsgiver og arbeidstakere i forhold til Utlendingsdirektoratet og øvrig godkjenning. De arrangerer også et tolv ukers norskkurs i søkerens hjemland. Tønnessen har imidlertid et håp om at
det framover vil bli lettere å komme i gjennom Autorisasjonskontorets nåløye.
– Om vi først får få godkjent noen søknader fra de ulike landene, vil det senere bli lettere for søkere fra samme land og med tilsvarende utdanning og erfaring, sier Terje Tønnessen.
– Ikke kortere behandlingstid
Autorisasjonskontorets direktør Per Haugum mener det ikke ligger noen slik automatikk inne i behandlingen av slike saker. Det er derfor ingen grunn til å forvente at behandlingstida skal bli kortere enn dagens 3 - 4 mnd.
Haugum er også svært lite glad for å bli kalt en flaskehals. Han mener at de har gode resultater å vise til og at Tønnessen overdriver problemet.
– Men er det virkelig nødvendig med 3 - 4 mnd for å godkjenne en hjelpepleier?
– Vi har fått i oppdrag å se til at de som kommer fra utlandet og får jobb i norsk helsevesen, har en jevngod utdannelse med den norske.
Utdanningsnivået varierer sterkt fra skole til skole og fra land til land.
Hver søker må få en individuell behandling hvor vi blant annet gir råd til ham/henne om hvilke kurser vedkommende trenger for å kvalifisere seg til en jobb i Norge.
– Men dette handler om hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Kan det virkelig være nødvendig med en såpass omstendelig behandling så lenge en arbeidsgiver i Norge ønsker å ansette vedkommende?
– Vi forholder oss til vårt oppdrag og det loven sier. Dessuten er spørsmålet om import av hjelpepleiere såpass nytt at jeg ikke kan se at dette er noe problem.
– Aetat har ventet med to søknader siden september /oktober?
– Jeg liker ikke at Aetat snakker med oss om dette via Brennpunkt. Etter det jeg vet så har ikke Aetat noen grunn til å klage på behandlingen hos oss, sier direktør Per Haugum.