I Tingretten vant Spydevold og Menije Ravandost over staten. Statens vedtak om bortfall av bosetting ble kjent ugyldig: Tingretten mener det var saksbehandlingsfeil da ambassaden i Teheran ikke hjalp to unge jenter med norsk bosettingstillatelse tilbake til Norge, etter at de var blitt lurt ut av landet sommeren 2002.
- Les også:
Annonsert lovbrudd
— Jeg trodde dette var en enkel sak, sier advokat Randi Hagen Spydevold. Hun tok saken etter mange samtaler med Menije, etter at Menijes lærer i Sarpsborg hadde videresendt en e-post.
I en avisannonse i 2006 ba advokaten om hjelp til å begå en straffbar handling; å få jentene til Norge. Annonsen førte til et skred av telefoner og e-poster fra villige hjelpere.
- Les også:
— Denne saken er forferdelig for rettsikkerheten. Hvorfor er det ingen som har snakket med Menije? I retten rakker motparten ned på henne, hun har ingen mulighet til å ivareta sin egen rettssikkerhet, sier Spydevold.
Advokaten er opprørt over at det er mennene som vinner i slike saker:
— Norske myndigheter legger til grunn at det er de mannlige familieoverhodenes historier som gjelder. Mennene har full kontroll når jentene mister sine rettigheter i Norge når de blir lurt med til hjemlandet. Det er dramatisk for kvinners rettssikkerhet.
- Les også:
Ambassaden hjalp ikke
Ambassaden lot være å svare på et brev Menije skrev for å få hjelp få måneder etter at hun kom til Iran, og unnlot å veilede Menije om visumsøknad, heter det i dommen fra Tingretten.
- Les også:
Men staten anket avgjørelsen.
Anken gjorde situasjonen for Menije svært vanskelig, og hun blir flyttet til sjømannskirken i Tyrkia. Hun fikk heller ikke komme til Norge for å være til stede og vitne i sin egen rettssak mot staten.
Ba om hjelp med feil ord
— Menije Ravandost søkte ikke om utlendingspass, hun søkte ikke om nødpass, hun hadde foranledning til å gjøre dette, hvis hun var i den kritiske situasjonen som hun selv anga å være i. Hun ville fått veiledning fra ambassaden om hva hun kunne gjøre, hvis hun hadde fortalt ambassaden at hun hadde dette behovet. Det sa regjeringsadvokat Marius Emberland i Lagmannsretten.
Den norske visumattacheen i Teheran har bekreftet at Menije var på ambassaden høsten 2002 for å be om hjelp til å komme til Norge fordi hun var i Iran mot sin vilje.
- Les også:
Utlendingsnemnda mener søstrene ikke forsøkte å komme seg tilbake til Norge. Etter to år falt bosettingstillatelsen bort, og jentene kom ikke ut.
— Hvis myndighetene virkelig mener at jentene har krav på beskyttelse, må de gjøre noe! Ambassade-ansatte må ut på gata, treffe folk og se hva som skjer. Nå må jentene først forbi lokalt ansatte vakter, så lokalt ansatte resepsjonister, før de kanskje kan komme i kontakt med norske ansatte, sier advokat Spydevold.
— Ta stikkprøver, snakk med folk. Se hvordan systemet fungerer på utestasjonene, oppfordrer advokaten.
Fikk ikke vitne
UDI-direktør Frode Forfang frykter at utlendinger blir værende i Norge dersom de skal vitne i egen sak.
Foto: UDIMenije Ravandost fikk ikke visum for å komme til Norge og vitne i egen rettssak. Årsaken var at myndighetene trodde hun ikke kom til å reise ut av landet etter å ha vitnet.
— Hvis en person befinner seg i utlandet, og ønsker å komme til Norge fra et visumpliktig land, skal myndighetene klarlegge om man har grunnlag for å komme til Norge hit før man kommer hit, forklarer UDI-direktør Frode Forfang til NRK Brennpunkt.
Hadde visumgaranti
UDI frykter at utlendinger som får visum for å komme til Norge for å argumentere for sin sak, og får avslag, blir værende i landet.
Advokat Randi Spydevold Hagen forteller Brennpunkt at hun hadde økonomisk garanti for visumsøknaden, slik at Menijes hjelpere kunne betale for eventuell hjemtransport dersom Menije tapte saken.
Les også:
— Jeg tror det er mange slike saker. Dersom det i én av sakene skulle vise seg å være en kvinne som har løyet, er det en liten pris å betale mot å hjelpe de øvrige som virkelig er lurt, og har problemer. Slik det er nå klarer ikke jentene å vise at de er der ufrivillig, sier Spydevold.
Lagmannsretten gir staten medhold.
Smuglet til Norge
Hjelpere i Norge smuglet først Khadije tilbake til Norge. Her fikk hun opphold på humanitært grunnlag, fordi tilknytningen til Norge var så stor.
I februar ble også Menije smuglet inn i Norge etter å ha vært i Iran mot sin vilje i sju år.
— Hjemreisen til Menije kunne ha kostet en flybillett. Den risikable reisen med 21 dager i båt til Italia og bobiltur gjennom Europa har vel kostet nærmere 500.000 kroner, forteller Spydevold.
Reisen var mulig ved økonomisk og praktisk hjelp fra støttespillere i Norge. Flere medlemmer i støttegruppen etterforskes nå for menneskesmugling.
Spydevold risikerer både jobben og å havne i fengsel.
- Les også:
- Les også:
Nå har Menije søkt om asyl i Norge. Saken hun tapte mot staten er klaget inn for Høyesterett på grunn av saksbehandlingsfeil.
Ifølge FNs flyktningkonvensjon har en person krav på å få prøvet sin asylsak, selv om de er i Norge når de søker, også hvis en person kommer ulovlig inn i landet.
for å komme tilbake til Norge.
- Les også:
