Alle barn unnfanget med donorsæd etter 1985 har rett til å få vite hvem donoren er, etter at de selv er blitt myndige.
Motstanderne av loven hevdet at ingen mann vil donere sæd under slike vilkår. De tok feil. Sverige mangler ikke donorer. Alle menn som har donert sæd siden lovendringen vet at de med tiden kan bli kontaktet av inntil 6 biologiske barn.
Donoren har ingen egen rett til opplysninger om barna, og foreldrene og donoren har ingen rett til opplysninger om hverandre.
Først etter 2003 blir det mulig å måle virkningen av denne loven: Da vil det vise seg hvor mange donorbarn som kontakter sykehusene for å få navnet på sin biologiske far.
Trass i loven vil mange svenske donorbarn aldri få vite om sitt opphav. Det er nemlig fortsatt opp til foreldrene å fortelle barna hvordan de er blitt til. Åpenhet i familiene er altså nødvendig hvis loven skal virke etter hensikten.
En undersøkelse gjort av Socialstyrelsen viser at mange foreldre til donorbarn fortsatt velger hemmelighold.
En undersøkelse gjort av forskere ved Surrey University, sier at barn unnfanget ved hjelp av sæddonasjon ofte opplever sjokk når de oppdager sannheten.
Les mer om denne undersøkelsen i The Times-linken nedenfor.