Hopp til innhold

Avsløring om skjult nettverk: Nye tiltak satt i gang over hele landet

Åtte av ti avdelinger i barne- og ungdomspsykiatrien har satt i gang nye tiltak etter NRKs avsløringer om Andrine og et hemmelig nettverk på Instagram.

Illustrasjonsbilde av 10 sykehus i sirkel som symboliserer BUP. 8 av dem har vanlige farger, mens 2 av dem er røde. 8 av 10 BUP-etater har forbedret rutinene sine. I midten er det bilde av Andrine fra Trigger Warning-saken.

17 år gamle Andrine tok livet sitt mens hun var logget på et skjult Instagram-nettverk. Nå har ungdomspsykiatrien gjort en rekke endringer.

Trigger-warning-banner

NRK avslørte nylig et skjult nettverk på Instagram, der hundrevis av norske jenter deler bilder og video av selvskading, selvmordstanker og gjentatte selvmordsforsøk.

Minst 16 unge jenter knyttet til dette miljøet har på få år tatt sitt eget liv.

En spørreundersøkelse blant alle landets barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger (BUP) som NRK har gjort, viser at det er satt i gang nye tiltak er hele landet etter avsløringene. 57 av 93 avdelinger har svart på undersøkelsen.

77% av dem oppgir at de har satt i gang nytt arbeid blant annet for å avdekke om pasientene deres er med i slike lukkede miljøer og hvordan det i så fall påvirker dem.

Flesteparten har tatt opp temaet direkte med pasienter i samtaleterapi, mens andre har diskutert saken på fagmøter med de ansatte eller endret konkrete rutiner i behandlingen av unge.

Arbeidsgruppe i gang

I Bergen ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge er alle ansatte blitt spurt om hva slags erfaringer og kunnskap de har om det skjulte nettverket på Instagram. Avdelingen omfatter sju BUP'er og flere spesialposter,

– Vi må være mer bevisst på at nettet er en stor del av pasienters hverdag. Vi har ikke helt tatt det inn over oss, sier klinikkdirektør Liv Kleve.

Undersøkelsen viste at ansatte ønsker å jobbe mer systematisk med temaet. En arbeidsgruppe av miljøarbeidere skal nå finne ut hvordan. De er tettest på pasientene, men kommer også til å be blant annet Ungdomsrådet ved Helse Bergen om å bidra.

– Behandlerne vil gjerne få til en god dialog med pasientene sine om nettverket, men vi må finne ut hvordan vi kan nærme oss dette mer systematisk, sier Kleve.

Liv Kleve, Helse Bergen

Arbeidsgruppen til klinikkdirektør Liv Kleve skal legge fram en rapport om teamet før sommeren.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Hun har lagt opp til en langsiktig prosess. Til høsten, når arbeidsgruppa er ferdig med arbeidet sitt, blir det undervisning for alle ansatte der funnene blir lagt fram og diskutert. Da skal de også finne måter å utvikle seg videre.

– Jeg vil at de skal eie dette og forstå viktigheten, derfor gjør vi det på denne måten. Jeg har lyst til å få i gang en debatt og bevisstgjøring, slik at vi virkelig tar dette inn over oss, mener klinikkdirektøren.

Rutiner endret

Det omfattende nettverket på Instagram var nytt for svært mange behandlere, til tross for at mange av deres pasienter har vært en del av miljøet i flere år.

28 av 57 avdelinger oppgir at de ikke kjente til nettverket fra før, viser NRKs spørreundersøkelse.

I barne- og ungdomspsykiatrien i Hedmark og Oppland er flere rutiner endret. Ungdom under behandling skal nå ganske raskt i utredningen bli spurt om skjermbruk, men også mer direkte hvilke apper de bruker og om de er del av slike skadelige delingsnettverk.

Ole Christer F. Lund, enhetsleder BUP Poliklinikk Hamar

Ole Christer F. Lund var ikke klar over at flere hundre jenter er med i et skjult nettverk på Instagram.

– Når vi så omfanget av nettverket, at dette ikke bare gjelder i enkeltsaker, diskuterte vi i flere møter hvordan slik nettbruk bør bli en del av behandlingen, sier Ole Christer F. Lund, som er enhetsleder ved BUP Poliklinikk Hamar.

Ansatte har også fått opplæring i hvordan de kan kartlegge dette med pasienter. Også foreldre blir mer involvert framover og blir spurt om barnas skjermbruk og hvilke nettmiljøer de kan være med i.

– Endringen vil jo i praksis også endre de vurderingene av selvmordsrisiko vi gjør. Skadelig deling i nettverk er jo en nyoppdaget risikofaktor, sier Lund.

Mer målrettet

Ved Psykisk Helsevern for barn og unge ved St. Olavs hospital i Trondheim er alle behandlere som kartlegger selvmordsrisiko blitt bedt om å jobbe mer aktivt for å avdekke om pasientene deres en del av det skjulte nettverket.

– Vi har visst at deling på nettet er en del av manges hverdag. Men vi visste ikke at omfanget var så stort, sier psykologspesialist og seksjonssjef Gjertrud Kvalstad.

I en e-post til de ansatte skriver ledelsen:

«Der kartlegging av selvmordsrisiko og/eller selvskading av ungdom viser at det er en del av problematikken, så spør vi om de er med i slike nettverk. Og uansett svar, kan vi si noe om mulige gode ting og veldig negative ting med det».

Gjertrud Kvalstad, seksjonssjef Bup Lian

Heller ikke seksjonssjef Gjertrud Kvalstad var klar over omfanget av det hemmelige miljøet på nettet.

Foto: Henriette Dæhli / NRK

Mange unge pasienter deler tanker om å ta sitt eget liv som en mestringsstrategi for å få støtte og utløp, forteller Kvalstad. Men de kvier seg ofte for å fortelle om det til behandleren sin. Derfor jobber klinikerne nå mer målrettet for å få pasientene til å reflektere over hva slike lukkede nettverk inneholder og hvordan det kan påvirke dem.

– Vi er blitt mer bevisst og skjerpet på den måten at nå jobber vi ikke bare med dette når det dukker opp i enkeltsaker. Nå vil vi være mer aktive i å adressere fordeler og ulemper med denne type nettverk, sier hun.

Les også: Livvakten

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

  • Kirkens SOS hjelpetelefon: 22 40 00 40
  • Mental helses hjelpetelefon: 116 123
  • Chattetjeneste fra Kirkens SOS: soschat.no
Hvordan påvirker unge med selvmordstanker hverandre på sosiale medier? Vilde utforsker et lukket nettverk av unge som deler fra sin vonde hverdag.

Hvordan påvirker unge med selvmordstanker hverandre på sosiale medier? Vilde utforsker et lukket nettverk av unge som deler fra sin vonde hverdag.