- Jeg husker noen skjærende lyder da vognen jeg satt i bøyde seg.
Og så begynte hylene og stønningen fra folk som holdt på dø.
Bente Larsen satt fastklemt i togvraket i over fire timer etter ulykken. I de dramatiske timene det tok å redde henne ut av vraket, måtte redningsmannskapene gi opp å redde flere av hennes medpassasjerer. Tiden var dyrebar og ørsmå marginer skilte mellom liv og død.
Fra vogn 2 på sørgående tog der passasjerene ble reddet ut.FOTO:KRIPOS
Togene veide flere hundre tonn og hadde en fart på mellom 80 og 90 km/t da de kolliderte. Flere tusen liter dieselolje ble sprøytet over togsettene. Med så mye vekt i så stor fart - og med så mye metall i friksjon, oppsto det umiddelbart brann i togene.
Mangel på sikkerhet
Ingen trodde en slik ulykke kunne være mulig, men i tiden etter ulykken har det blitt avdekket enorme mangler
Lokomotivet fra det sørgående toget. FOTO: KRIPOS
innen sikkerheten i norsk togtrafikk. Planlagte og budsjetterte sikkerhetstiltak ble aldri gjennomført på Rørosbanen. I stedet ble penger som skulle brukes til sikkerhetstiltak brukt til dyre nyinvesteringer andre steder.
Det kostet 19 mennesker livet.
Hvor mange senskader og psykiske problemer ulykken har forårsaket er det ingen som vet.
Nina Sliper mistet lillesøsteren sin i togulykken. Hun er sint og oppgitt over ulykken - og frustrert over mangelen på informasjon.
- NSB er absolutt amatører. Det viser seg at de er amatører på alle områder, både når det gjelder sikkerhet, når det gjelder ansvarlig togdrift og også absolutt når det gjelder oppfølging av etterlatte og overlevende