NRK Meny
Normal

– Fungerer ikke nødvendigvis for alle

Ved hjelp av en nesten 100 år gammel metode lærte Frida Haugland (20) å snakke. Men behandlingen er omdiskutert og får lite støtte fra det offentlige.

Frida og Solvei

Frida Haugland gikk til audiopedagog Solvei Pitzschker Henriksen fra hun var seks år. Med en amerikanskutviklet metode lærte hun seg å snakke.

Foto: Patrick da Silva Sæther

Haugland vokste opp med «spesifikke språkvansker» (SSV), men lærte seg å snakke etter behandling hos privatpraktiserende audiopedagog Solvei Pitzschker Henriksen.

Henriksen bruker en behandlingsmetode som ble utviklet i mellomkrigstiden av amerikanske Mildred McGinnis. Henriksen er den eneste som praktiserer den i Norge.

Metoden er riktignok omdiskutert. Anne Berit Andreassen i Statped sørøst (statlig spesialpedagogisk tjeneste) stiller spørsmål om metoden er vitenskapelig fundert.

– Er det dokumentert gjennom forskning at dette fungerer? Barn modnes, de blir utsatt for annen stimuli, og det er vanskelig å vite hva som har effekt. Jeg tviler ikke på at denne metoden kan fungere for noen, men ikke nødvendigvis for alle, sier Andreassen.

Hun sier det finnes en rekke andre og nyere behandlingsopplegg for barn med språkvansker.

– Det er umulig å si om disse hadde fungert bedre for Frida. Det viktigste er at hun i dag fungerer bra, sier Andreassen.

Mener behandlingen fungerer for de fleste

Statped har blant annet som oppgave å vurdere hjelp til personer med språkvansker. Audiopedagog Henriksen synes det er synd de avviser metoden.

Hun forteller at hun har behandlet rundt 20 barn med McGinnis' opplegg.

Alle unntatt ett har lært seg å snakke, ifølge Henriksen.

– Statped har tydeligvis ikke satt seg inn i metoden. Hvis den virker, burde det vekke nysgjerrighet, sier audiopedagogen, som minner om at de fleste pasientene hennes har vært gjennom lange utredninger uten å få hjelp, sier hun.

Ikke nok behandlere

Mange barn med språkproblemer som Frida, kan ha rett til behandling hos privatpraktiserende logoped eller audiopedagog. Andreassen i Statped sier en av de største utfordringene er at det finnes for få behandlere.

– Det er ikke nok logopeder der ute, men det varierer fra kommune til kommune. Siden 2005 er det opprettet mange nye studieplasser ved de ulike logopedutdanningene, men det er fortsatt for få, sier Andreassen.

Hun tror likevel ikke det er mange barn med alvorlige språkvansker som ikke får den hjelpen de trenger, så lenge problemene oppdages tidlig.

– For at de skal oppdages tidlig nok er det nødvendig med kunnskap ute i barnehagene om denne vansken. Her tror jeg det mangler en del, sier Andreassen.