NRK Meny
Normal

– Billigere å la oljetankerne gå på grunn

Mens båtene utenfor norskekysten blir større, bygger Norge ned beredskapen som skal hindre skipskatastrofer med påfølgende miljøødeleggelser. – Det vil være billigere å rydde opp etter oljeutslipp enn å ha en statlig slepebåtberedskap, hevder konsulentrapport.

Flere dyrearter er fortsatt preget av oljeutslippet fra «Exxon Valdez» utenfor Alaska 24. mars 1989. 
- I dag ser det normalt ut, men stikker du spaden i grunnen kommer det opp olje, forteller Bjørn Einar Grøsvik, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Skadene etter oljeutslippet fra «Exxon Valdez», som gikk på grunn utenfor Alaska i 1989, er fremdeles tydelige i området.

Langs Norges lange kystlinje er det store ressurser, men også mye som kan gå galt. I dårlig vær og åpen sjø kan store slepebåter hindre skip fra å gå på grunn. Derfor har Norge leid inn slepebåter og plassert dem strategisk langs Norskekysten.

– Det er en katastrofe om tankskip treffer land her, sier losoldermann Roy Arne Rotnes. Han har ansvaret for slepebåtberedskapen i Nord-Norge, og forteller om økt trafikk og stadig større skip.

NRK Brennpunkt har gjennom flere år gransket resultatene av kvalitetssikringsordningen som ble innført i år 2000. Hensikten med ordningen var å sikre at store statlige investeringer blir vellykkede. Denne uken viser vi noen av eksemplene på at kvalitetssikringen ikke alltid har fungert etter intensjonen.

Kan avverge skipskatastrofer

Bare de siste ti årene har Norge hatt flere store forlis, som Rocknes i Vatlestraumen, Server på Fedje, Full City i Langesund og Godafoss ved Hvaler. Etter hver hendelse har politikere tatt til orde for økt slepebåtberedskap.

Selv om oljeutslippene fra disse forlisene har vært relativt små, har de ført til langvarige opprenskningsaksjoner og kostet hundrevis av millioner kroner, ifølge Havforskningsinstituttet.

I 2003 kunne det gått riktig galt. Oljetankeren «Moscow», med 100.000 tonn olje om bord, drev mot land utenfor Honningsvåg. Nærmeste båt som kunne ta tankskipet under slep var ti timer unna. Norge hadde ingen statlig slepeberedskap.

To uker senere var en kriseløsning på plass. Tre store slepebåter ble leid inn for å dekke Nord-Norge.

Fem innleide båter på korte kontrakter

Fjord Champion i brann

«Fjord Champion» ble slepet i sikkerhet. Hadde fartøyet hugget mot fjæresteinene en stund til, ville tankene trolig punktert, og 800 tonn tungolje ville ha drevet inn på strendene på Sørlandet.

Foto: Odd Rømteland / NRK

Det måtte flere ulykker til, «Fjord Champion» som gikk på grunn utenfor Vest-Agder i 2005, og lasteskipet Server som brakk i to utenfor Hordaland i 2007, før en utredning anbefalte å skaffe slepebåter til hele kysten.

Men først etter at Full City gikk på grunn ved Langesund i Oslofjorden, med 1100 tonn olje om bord, ble det fortgang i sakene:

– Vi vil gå ut med et anbud så raskt som mulig for å skaffe en slepebåt. Vi vet at slepebåter er noe av det viktigste vi kan ha for å hindre slike ulykker, sa statsminister Jens Stoltenberg den gangen.

Både sør og vest fikk deretter slepebåter. Norge leide inn fem fartøy som kriseløsninger, alle på tidvis dyre korttidskontrakter.

Konsulentene vil legge ned beredskapen

I 2010 fikk prosjektleder i Kystverket, Kjetil Aasebø, i oppdrag å finne en varig løsning for slepebåter langs kysten. I ett år arbeidet han med utredningen, der alle alternativ og behov ble vurdert. Les hele rapporten.

– Vi landet på alternativet der staten kjøper, eier og drifter seks store fartøy. Vår utredning viste at miljørisiko og sjanser for ulykke går opp dersom det ikke er noen slepeberedskap langs kysten, forteller han.

Kystverkets slepebåt Beta til kai i Honningsvåg

Kystverkets slepebåt Beta til kai i Honningsvåg.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Utredningen gikk til kvalitetssikring, og i 2012 kom Holte Consulting og Vista Analyse med sine vurderinger, i en kvalitetssikringsrapport til 2,1 millioner kroner.

Den overraskende konklusjonen er at de anbefaler å legge ned slepebåtberedskapen.

«Resultatene av vår samfunnsøkonomiske analyse viser at det [….] vil være billigere å rydde opp etter utslippene enn å ha en statlig slepebåtberedskap.», heter det i rapporten.

– Skremmende tankegang

– Det regnestykket vil jeg gå etter i sømmene, sier losoldermann Roy Arne Rotnes til NRK Brennpunkt.

– Én ting er kroner og øre, men tenk på den ubotelige skaden det vil gjøre på natur, dyreliv, turisme. At noen tenker slik er skremmende, sier han.

Han viser til at de alvorlige forlisene Norge har hatt de siste ti årene er småtteri sammenlignet med en ulykke med en oljetanker.

– Full City var jo masse i media. Jeg skal ikke underslå at det var omfattende, men sammenlignet med en hel tankbåt var bunkersoljen som lakk ut bare noen dråper.

Fremdeles preget 25 år etter oljeutslipp

Skrekkscenarioet er en ulykke som da «Exxon Valdez» gikk på grunn utenfor Alaska 24. mars 1989. 42.000 kubikkmeter råolje lekket ut og spredte seg over økologisk sårbare områder i et område som tilsvarer avstanden fra Tromsø til Bergen. Sjøfugl og havotere døde av oljeskader, og leveområdene til sjøfugl, fisk og spekkhoggere var truet.

Oljeutslippet rammet et område svært likt Norge. Fremdeles ser ikke forskerne det fulle omfanget av denne katastrofen.

Bjørn Einar Grøsvik, forsker ved Havforskningsinstuttet

Bjørn Einar Grøsvik, forsker ved Havforskningsinstuttet.

Foto: NRK

– I dag ser det normalt ut, men stikker du spaden i grunnen kommer det opp olje, forteller Bjørn Einar Grøsvik, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Kan få konsekvenser utover Norges grenser

Flere arter er fremdeles preget av Exxon Valdez-ulykken. Blant annet stillehavssild, lomvi og lokale spekkhoggere har ikke har klart å komme tilbake til det nivået de var på før ulykken. Forskere er bekymret for at økosystemene i sundet aldri vil bli som før utslippet.

– Sjøoteren var en attraksjon i området. Stammen brukte tiår på å ta seg opp igjen. Og så var det konsekvensene for fisk og fiskere, forteller Grøsvik.

Hvis det samme skjedde langs norskekysten, kan utslippet påvirke fisk og fiskeri langt utover Norges grenser.

– 80 prosent av fiskeartene i Barentshavet gyter i Lofoten/Vesterålen. Dersom en ulykke inntreffer ved Røst eller Lofoten i januar, februar eller mars, får det store konsekvenser i lang tid, sier Grøsvik.

Konsulentselskapet vil ikke la seg intervjue av NRK Brennpunkt, men står fortsatt ved vurderingene.

– Våre analyser og konklusjoner står i rapporten du viser til. Vi ser ikke noen grunn til å stille opp i intervjuer, og har derfor besluttet å takke nei til invitasjonen om å stille opp i Brennpunkt, skriver daglig leder i Vista analyse, Ingeborg Rasmussen, i en e-post til NRK.

Bygger ned beredskapen i Nord

Både utredningen og konsulentrapporten ble levert til regjeringen i 2012. Der har den ligget siden.

Samtidig har slepebåtberedskapen i Nord-Norge blitt dårligere. I statsbudsjettet for 2014 valgte regjeringen å redusere antall slepebåter i Nord-Norge fra tre til to. Nedskjæringen ble foreslått av den rødgrønne regjeringen, og opprettholdt av Høyre og Frp.

– Det er et utrolig stort område som skal patruljeres, så vi må gjøre det beste ut av det. Helt fra den russiske grensen og til Lofoten skal patruljeres av to fartøy. Det er verdt å merke seg at Mo i Rana er midt i Norge, sier losoldermann Roy Arne Rotnes.

Se mer om kvalitetssikring av store statlige prosjekter på NRK Brennpunkt tirsdag.

Med to slepebåter skal Rotnes dekke Norskekysten fra grensen mot Russland til Lofoten.

Losoldermann Roy Arne Rotnes viser området de patruljerer med to slepebåter.