Slik kan jenter og kjøleskap redusere global oppvarming

Skal vi redusere den globale oppvarmingen til to grader, er dette de seks løsningene som raskest kan få ned verdens utslipp på en trygg og rettferdig måte.

Det er i hvert fall konklusjonen til det globale forsknings­­samarbeidet Project Drawdown.

Forskerne har analysert 100 klima­løsninger for å finne den mest effektive klimakuren for verden – en liste de oppdaterte denne uken. NRK viser her frem de seks øverste tiltakene på listen. Klarer du å gjette hva forskerne har kommet frem til?

1. Redusert matavfall

Utslippskutt: Tilsvarende 87 gigatonn CO₂ hvis vi halverer matavfallet vårt innen 2050.

En tredel av maten som produseres i verden når aldri fram fra bonden eller fabrikken til bordet.

Mat som aldri blir spist er sløsing med ressurser og arbeidskraft. I tillegg kommer alle drivhus­­gassene fra produksjonen – inkludert metangass fra søppeldynger der maten råtner.

Maten vi kaster står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp, og bidrar til avskoging og uttømming av globale vannkilder.

2. Utdanning av jenter

Utslippskutt: Tilsvarende 85 gigatonn CO₂ innen 2050.

Det høres kanskje utrolig ut, men å gi jenter tilgang på rimelig og trygg skolegang kan være blant de største klimatiltakene i verden.

Frem mot 2050 er det ventet at vi blir godt over ni milliarder mennesker på kloden. Klarer vi å bremse befolkningsveksten, unngår vi enorme mengder klimagassutslipp som følge av menneskenes forbruk.

Utdanning for flere jenter og kvinner er den mest effektive måten å få ned befolkningsveksten på. Kvinner med flere års utdannelse får færre og sunnere barn og tar aktivt kontroll over sin egen reproduktive helse. De tar også bedre vare på naturressursene.

3. Plantebasert mat

Utslippskutt: Tilsvarende 65 gigatonn CO₂ innen 2050.

Ifølge en studie fra 2016 senkes utslippene med 70 prosent for en veganer og 63 prosent for en vegetarianer. En planterik diett vil også gi betraktelig bedre folkehelse.

Hvis minst halvparten av verden gikk over til et mer plantebasert kosthold, og begrenset kaloriinntaket sitt til anbefalte 2250 kcal per dag, kan utslippene reduseres med 65 gigatonn fram mot 2050, ifølge rapporten.

4. Kjøling

Utslippskutt: Tilsvarende 58 gigatonn CO₂ innen 2050.

Når kjøleskap, frysere og klimaanlegg blir gamle eller kastes på fyllinga, kan de slippe ut klimagasser.

De fluorholdige HFK-gassene fra kjølingsanlegg er 1000–9000 ganger sterkere klimagasser enn CO₂. Å stanse disse utslippene kan derfor spare klimaet for enorm belastning.

I 2016 ble verden enig om å bytte ut disse gassene med kjemikalier som ikke er skadelige for klimaet. Det skal skje i løpet av de neste ti årene.

Inntil alle gamle kjøleapparater er byttet ut, må fluorbaserte kjemikalier forsiktig fjernes og lagres, gjenbrukes eller omdannes slik at de ikke skader klimaet.

5. Restaurering av tropisk skog

Utslippskutt: Tilsvarende 54 gigatonn CO₂ innen 2050.

Naturen kan potensielt gjøre så mye som én tredel av jobben med å tømme atmosfæren for overskudds-CO₂. Og regnskogen spiller en viktig rolle.

Man regner med at 287 millioner hektar ødelagt tropisk skog kan gjenopprettes. Lar vi skogen vokse tilbake igjen i et slikt omfang, kan det kutte utslippene med 54 gigatonn.

Skogen tar opp CO₂ og lagrer den. Samtidig sørger regnskogen for å opprettholde vannets syklus; den gir nedbør over kontinentene og binder vannet i bakken. Den gir næring til jorda, og holder den på plass. Dessuten har den et rikt biomangfold og sørger for mat og medisiner.

6. Vindkraft på land

Utslippskutt: Tilsvarende 47 gigatonn CO₂ innen 2050.

Dette kuttet kan man få til hvis man øker vindkraften på land med rundt 20 prosent innen 2050, ifølge rapporten.

Rangeringen er basert på tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

I dag er vindkraft et konkurranse­dyktig alternativ til fossil energi i store deler av verden. Og prisen på vindkraft er på vei ned, samtidig som vindturbinene gir mer stadig mer kraft.

Vil du vite mer om klimaendringene?

Ta gjerne en titt på disse sakene:

• Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig
• Klimakur 2030: Mer strøm og mindre kjøtt kan få Norge i mål
• Litokne (16) fra Marshalløyene: – Vi er på frontlinjen for klimaendringene