Litokne (16) fra Marshalløyene: – Vi er på frontlinjen for klimaendringene

Denne helgen skulle verdens land ha meldt inn nye og ambisiøse klimamål til FN. Klimaaktivist Litokne Kabua (16) på Marshalløyene fortviler.

Litokne Kabua fra Marshalløyene

Litokne Kabua hjemme på Marshalløyene. Klimaaktivisten er frustrert over at få land har meldt inn mer ambisiøse mål.

Foto: Litokne Kabua / Privat

– Det beste med å bo her, er at det er så fredelig. Det er ingenting annet å bekymre seg for enn klimaendringene, sier Litokne Kabua på telefon til NRK.

Familien hans har drevet med fiskeri i flere generasjoner. Han sier han allerede merker klimaendringene på kroppen.

– Før i tiden kom vi hjem med mye mer fisk enn vi trengte selv. Men når vi fisker nå, på grunn av korallbleking og klimaendringene, kan vi noen ganger komme hjem uten nok mat til familien vår, sier Kabua.

Arnoatollen på Marshalløyene.Landet består av 29 slike atoller, og fem koralløyer.

Arnaatollen på Marshalløyene. En atoll er en eller flere koralløyer som omkranser en grunn lagune.

Foto: NASA / NASA

Synker i havet

Marshalløyene er en gruppe øyer og atoller i Stillehavet. Ifølge US Geological Survey er særlig Majuroatollen, Marshalløyenes hovedstad, utsatt for stigende havnivå som følge av klimaendringer.

– Hjemmet mitt er like ved sjøen. Havet er hagen min, sier Kabua. Han bor på øya Ebeye, som er en del av Kwajaleinatollen

På Marshalløyene bygges det murer ute i havet for å beskytte boliger langs kysten.

– Jeg ble klimaaktivist fordi jeg føler at det bare er min generasjon som kan endre fremtiden. Den andre grunnen er at huset mitt bare er syv fot over havet. Det er veldig skummelt. Derfor bestemte jeg meg for å kjempe mot klimaendringene, sier han.

Bakgården til Litokne Kabua på Marshalløyene.

Bakgården til Litokne Kabua på Marshalløyene.

Foto: Litokne Kabua / Privat

187 land har sluttet seg til Parisavtalen. Søndag er fristen for å melde inn nye klimamål.

Dette var et av hovedpunktene som ble bestemt da Parisavtalen ble tegnet for fem år siden. Landene ble da enige om å fornye klimagassutslippmålene sine hvert femte år fra og med 2020. For hver gang de fornyer målet, skal det være mer ambisiøst enn det forrige.

Om ni måneder møtes landene igjen, denne gang i Glasgow, til klimatoppmøte. Fra 2023 skal alle landene starte med å rapportere om hvordan det går med utslippskuttene.

Men så langt har bare tre land meldt inn nye, forsterkede mål: Norge, Marshalløyene og Surinam.

– Enkelte land er tydeligvis ikke fokusert på dette. Vi her på Marshalløyene er på frontlinjen. Det er bare utrolig trist at Marshalløyene er ett av få land som svarer på dette, sier Kabua.

– Det mest urettferdige er at Marshalløyene ikke er det eneste landet som kan hjelpe. Vi trenger hele verden for å gjøre verden bærekraftig i fremtiden.

Øya Ebeye, som er en del av Kwajaleinatollen på Marshalløyene. Her bor Litokne Kabua med familien.

Øya Ebeye, som er en del av Kwajalein-atollen på Marshalløyene. Her bor Litokne Kabua med familien. FOTO: NASA / NASA

Korallrev utenfor Majuroatollen på Marshalløyene.

Korallrev utenfor Majuro-atollen på Marshalløyene. FOTO: ROB GRIFFITH / AP

Store bølger slår inn mot kysten av hovedstaden Majuro på Marshalløyene i November 2019.

Store bølger slår inn mot kysten av hovedstaden Majuro på Marshalløyene i November 2019. FOTO: HILARY HOSIA / AFP

Gravemaskin jobber med å bygge beskyttelsesmur mot have rundt flyplassen i hovedstaden Majuro på Marshalløyene. Bilde fra November 2015.

En gravemaskin jobber med å bygge en mur for å beskytte flyplassen i hovedstaden Majuro mot stigende vannstand. Bildet er tatt i 2015. FOTO: ROB GRIFFITH / AP

EU lar vente på seg

Norge har gjennom klimaavtalen med EU og Granavolden-plattformen uttalt at de vil føre sin klimapolitikk i tråd med EU. Men fredag varslet regjeringen at den ikke lenger vil vente på EU før den setter nye klimamål for Norge.

De vil kutte utslippene med 50-55 prosent fra 1990-nivå på bare ti år.

På grunn av grønne, interne forhandlinger i den nye EU-kommisjonen, som like før jul la frem sin «European Green Deal», har EU allerede varslet at de ikke vil klare å holde fristen. Kommisjonspresidenten Ursula Von der Leyen forsøker å kjempe gjennom et kutt på 55 prosent innen 2030.

Legger EU seg lavere enn dette nivået, kan det gi regjeringen hodebry.

For mens Norge selv kan styre over kuttene i sektorer som transport, landbruk og fiskeri, er en rekke andre sektorer omfattet av EUs kvotesystem. Kutter EU mindre i kvotesystemet enn Norge har lagt opp til, må kuttene tas andre steder.

NRK forklarer

Hva betyr «ikke-kvotepliktig sektor»?

for svar

Kort fortalt:

Transport, landbruk, sjøfart, fiskeri, avfall, oppvarming, bygg og anlegg. Utslipp fra disse sektorene er ikke med i EUs marked for klimakvoter.

Hva er et marked for klimakvoter?

Den som eier en kvote i EUs kvotemarked, har rett til å slippe ut ett tonn CO2 eller tilsvarende utslipp av andre klimagasser. Det gjør at EU kan sette en grense for hvor mye utslipp som skal være lov. Det gjør også at bedrifter kan kjøpe seg fri hvis de ikke klarer å redusere utslippene sine.

Hva da med utslipp fra den ikke-kvotepliktige sektoren?

Norge har lovet å redusere disse utslippene med minst 45 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2005. I rapporten Klimakur 2030 får regjeringen råd om hvordan den kan overgå målet, og kutte minst 50 prosent.

Kommer de til å nå målene?

Regjeringen sier de skal få det til, men at de ikke er villig til å ofre økonomisk vekst. Derfor lover de ikke å følge alle rådene i rapporten Klimakur 2030. Andre partier mener det ikke er offensivt nok.

I en pressemelding antyder regjeringen at den da kan komme til å betale andre land for å kutte i sine utslipp.

– Vi håper dette bidrar til at også EU våger å være modige og legge seg på 50 eller 55 prosent. Vi håper så mange land som mulig vil skjerpe sine klimamål, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NRK fredag.