I Norge er det om lag en halv million personer som har våpenkort. I 2015 fikk nærmere ett tusen av dem ikke lov til å ha våpen lenger.
Ustabile og demente
I Søndre Buskerud følger forvaltningsavdelingen hos politiet nøye med på hva som skjer i distriktet, for å se om det er noen som har våpen som ikke er skikket til det.
Leser de for eksempel i operasjonsloggen at politiet har hjulpet en gammel mann som hadde problemer med å komme seg på rett tog, undersøker de om personen har våpen hjemme. Begynnende demens og psykiske problemer er blant årsakene til at politiet tar fra folk våpenkortet.
Randi Finnestrand vet at jobben de gjør er svært viktig, og hun sier at målbevisst arbeid over tid gjør at politiet inndrar stadig flere våpenkort.
– Hittil i år har vi hatt tilbakekall av 67 våpentillatelser. Med det setter vi ny rekord i Søndre Buskerud. Vi hadde ny rekord også i fjor, med 67 totalt. Jeg antar at vi vil ha flere i november og desember, for det ligger allerede flere saker på pulten vår, som vi skal ta tak i sier hun.
- Les også:
Mange jaktvåpen
Buskerud er et jaktfylke, og det bærer beslagsrommet i Drammen preg av. Rekker med flotte rifler fyller rommet sammen med en god del håndvåpen og ammunisjonskasser.
Mange av disse våpnene har tilhørt dyktige jegere, som ikke lenger tilfredsstiller de strenge kravene som stilles til den som skal eie et våpen.
Finnestrand oppfordrer folk til å melde fra til politiet hvis de er usikre på om noen er skikket til å ha våpen i huset. Selv om politiet jobber systematisk med problematikken, trengs det ressurser for å finne fram til hvem som ikke lenger er skikket til å være våpeneier.
Trenger folk
I Nordre Buskerud er det så langt i år inndratt 17 våpenkort, mot 29 i hele fjor. Førstekonsulent Heidi Marthinsen ved forvaltningsavdelingen sier nedgangen har sammenheng med manglende ressurser.
Håndvåpen politiet har beslaglagt.
Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK– Veldig ofte "produserer" vi disse sakene selv, med å lese logg og følge med på forelegg og dommer. I dag har vi en full stilling på våpenkontoret, og en forvaltningsjurist som jobber cirka femti prosent med våpensaker. Jo mer ressurser, jo flere inndragninger. Så enkelt er det, sier Marthinsen.
- Les også:
- Les også:
