«Virksomheter i Sør-Øst er må ta trusselen på alvor».
Slik er ordlyden i en pressemelding fra Sør-Øst politidistrikt.
Det er mange virksomheter i Sør-Øst som har teknologi og kompetanse av stor interesse for enkelte fremmede stater, spesielt Russland og Kina, heter det i presseskrivet.
Leder av Politiets sikkerhetstjeneste i Sør-Øst, Arnfinn Ellefsen, oppfordrer virksomheter til å ta denne trusselen på alvor.
Han påpeker at en rekke norske virksomheter produserer, utvikler og selger varer og teknologi av interesse for fremmede stater, også virksomheter som har tilhørighet i Sør-Øst politidistrikt.
– Norske virksomheter må være oppmerksom på om deres teknologi kan ha militær nytteverdi. En rekke teknologiområder vil være utsatt for anskaffelsesforsøk, sier Ellefsen.
Han nevner følgende:
- Sensor- og deteksjonsteknologi
- maritim teknologi
- halvlederteknologi
- rom- og satellitteknologi
- drone- og kommunikasjonsteknologi
Kunstig intelligens og bioteknologi
«Nye fremvoksende teknologier, som kunstig intelligens, maritim autonomi, bioteknologi og kvantedatamaskiner, vil også være av interesse», skriver PST i sin trusselvurdering som ble offentliggjort i februar.
Eksport av sensitive varer, tjenester og teknologi er strengt regulert.
– Land vi er bekymret for i denne sammenheng, bruker derfor ressurser på å omgå eksportkontrollregelverket gjennom skjulte og fordekte metoder, advarer Ellefsen.
Han sier at fordekte anskaffelsesforsøk ikke bare vil rette seg mot militære varer, tjenester og teknologi, men også mot flerbruksvarer.
Dataangrep fra fremmede stater
– Flerbruksvarer har egenskaper som gjør dem anvendelige både til militære og sivile formål. Flere virksomheter i Sør-Øst er verdensledende innenfor sitt fagområde og vil være av interesse for både konkurrerende virksomheter og fremmede stater, sier Ellefsen.
PST nevner at en rekke norske virksomheter blir utsatt for dataangrep, og at det ofte er økonomiske motiver som står bak disse angrepene.
Det ligger utenfor mandatet til PST.
– Den det jobbes daglig for å hindre dataangrep som vi er ganske sikre på er tilrettelagt fra fremmede stater, sier Ellefsen og fortsetter:
– For å skjule hvem som er den reelle sluttbrukeren av varen eller teknologien, bruker trusselaktører ofte flere mellomledd. Vi har sett at Russland og Kina i økende grad bruker selskaper i europeiske land som mellomledd i anskaffelsesaktiviteten, sier Ellefsen
Russisk etterretningsoffiser kjøpte norsk teknologi
Som et eksempel viser Ellefsen til en russisk etterretningsoffiser som kjøpte undervannsteknologi fra en norsk virksomhet.
I 2020 solgte en virksomhet ulike typer undervannsutstyr til en russisk person. Personen ønsket å kjøpe stadig mer sensitive varer fra samme selskap. De siste varene han ønsket å kjøpe, kunne blant annet blitt brukt til å oppdage kabler under vann.
Etter at angrepskrigen i Ukraina startet, tok virksomheten kontakt med PST. Etter nærmere undersøkelser ble kjøperen identifisert som en russisk etterretningsoffiser.
Ellefsen sier at «norske virksomheter må være bevisste på denne typen eskalerende anskaffelsesvirksomhet fra aktører fra land vi knytter bekymring til».