Jublar for nytt jordmorprosjekt: – Høyrest veldig spennande ut

– Eg ville openbert tenkt at for min del ville det vore positivt.

Det seier nybakt tobarnsmor, Linn White.

Ho uttaler seg om omsorgsmodellen kjend som «Caseload midwifery», som no skal testast ut i Drammen.

Modellen er utbreidd i fleire land, som mellom anna England, Danmark, Australia og Sverige, og går ut på at ei gruppe jordmødrer har omsorg for ei gruppe kvinner og familien deira heile vegen under svangerskap, fødsel og barseltid.

– Det er jo denne kontinuiteten i relasjonen mellom jordmor, mor og partnar som gir dei gode resultata vi veit denne omsorgsmodellen gir, seier Marte Berger-Nortvedt, seksjonsleiar ved fødeavdelinga på Drammen sjukehus.

Ho fortel at modellen gir gode resultat på pasienttryggleik for både mor og barn, at dei fødande kjenner seg trygge og at jordmødrer liker å jobbe på denne måten.

– Det blir jo eit nært forhold. Det er ein person som du må ha tillit til. Det er jo ein som skal følgje deg i den mest sårbare delen av livet. Og du har mange spørsmål, så du er litt avhengig av at det er ein person du har litt kjemi med, seier White.

Ho forklarer at ho ikkje har hatt problem med dagens modell, men at ho ved sin andre fødsel merka at det var dårlegare bemanning enn før. Det gir utslag i at det tek lengre tid å få tak i jordmor og helsesjukepleiar for oppfølging.

– Så viss det kan løyse den delen, hadde det vore veldig fint.

Jordmor er veldig positiv

I Drammen vil ei gruppe på fire jordmødrer få ansvar for 150 kvinner. Målet er å tilby gravide ein samanhengande svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Fokuset ligg på den personlege relasjonen og kontinuiteten mellom jordmor og den gravide.

– Eg er veldig positiv til det. Det blir spennande, seier jordmor i Drammen, Jeanette Sloth Hybjerg.

Ho trur tilbodet vil skape ein ekstra tryggleik for dei kommande mødrene.

– Du vil bli kjend med teamet og dei blir kjende med deg, din situasjon og eventuelle utfordringar du har med bekymringar, håp eller tankar, seier Sloth Hybjerg.

Ho understrekar at ein kontinuitet i tenesta opplevast «super-tilfredsstillande» som jordmor, men forhåpentleg også for dei gravide.

– Fordelen med prosjektet er at ein får høve til å følgje opp, forklarer Sloth Hybjerg.

Helseministeren heiar på prosjektet

– Det høyrest veldig spennande ut.

Det er den omgåande reaksjonen til helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol.

Ho seier at jordmødrer lenge har ønskt seg å få til ei heilskapleg teneste, der dei same jordmødrene følgjer kvinnene gjennom svangerskapet, på fødestova og ved etterkontroll.

– Så den her typen nytenking og innovasjon heiar vi veldig på, seier Kjerkol.

– Viss jordmødrene kan få høve til å jobbe begge stader, vil det løfte faget og gi ei jamnare vaktbelastning på kvar enkelt jordmor. Det er mange gode argument for å prøve ut det her, og eg er veldig glade for at dei gjer det i Drammen og Vestre Viken, legg ho til.

På spørsmål om kvifor ein ikkje går breiare ut med dette frå start, seier ministeren at fleire sjukehus og kommunar i Noreg samarbeider slik at jordmødrene får jobbe begge stader, men at det i Drammen blir gjort veldig systematisk og at det blir kopla mot at same jordmor skal følgje opp kvinna gjennom heile forløpet.

– Det er ikkje så lett å få til. Så det tenkjer eg det er lurt å prøve ut i eit prosjekt og så kan vi lære av det, forklarer Kjerkol.

Håpar fleire lèt seg inspirere

Prosjektet i Drammen har oppstart i 2024 og skal vare i to år.

– Vi håpar på sikt at dette kan bli ein ny måte å organisere fødselstilbodet på i Noreg, seier Berger-Nortvedt ved Drammen sjukehus.

Tilskotet som Drammen kommune søkjar til prosjektet er no lyst ut av Helsedirektoratet. Helse og omsorgsdepartementet håpar fleire lèt seg inspirere til å søkje liknande prosjekt.

– Dette kan bemanningsutfordringane i verkeleg lause framtida framover. Samtidig vil det bidra til at kvinner får eit meir heilskapleg tilbod gjennom graviditet, fødsel og barseltid, skriv seniorrådgivar Mai-Bente Paulsen i ein e-post til NRK.

Ho fortel at det totale rammetilskotet til helsestasjons- og skulehelsetenesta er foreslått styrkt til totalt 1069,9 millionar kroner. Kommunar som har delte stillingar mellom helsestasjons- og skulehelsetenesta og spesialisthelsetenesta blir prioritert.