NRK Meny
Normal

– Flere ønsker fellesgraver

DRAMMEN (NRK): Etterspørselen etter fellesgraver har aldri vært større. I Norge er det den gravferdsformen som øker mest, ifølge kirkevergen i Drammen.

Navnet minnelund

MINNELUND: «Navnet minnelund» er den nye trenden på kirkegårder over hele landet. Disse navneskiltene er fra en minnelund på Åssiden i Drammen.

Foto: Tove Bø / NRK

– Dette er noe vi kun har hatt de siste fem-seks årene, men trenden har tatt av i Sverige og kommer for fullt i Norge nå, sier kirkeverge i Drammen, Ivar Nygård.

Dette bekrefter Åse Skrøvset som er rådgiver for gravplassaker i Den norske kirke. Hun tror fellesgraver for urner vil være vanlig i hele Norge om 10–15 år.

Åse Skrøvset, rådgiver gravplasser i Den norske kirke

Åse Skrøvset er gravplassrådgiver i Den norske kirke. Hun tror flere vil ha fellesgraver for urner etter hvert som de blir oppmerksomme på muligheten for det.

Foto: Andrea KLuge / NRK

– Veksten er økende, og dette er noe som nå begynner å bli kjent for folk flest. Derfor tror jeg det vil spre seg fra å bare være et byfenomen som vi ser nå, til å bli vanlig også i bygdene, sier Skrøvset.

– Smitteeffekt fra Trondheim

Gravplassrådgiveren sier den første fellesgraven for urner ble etablert i Bærum, men at det har tatt mer av i Trondheim som har satset politisk på dette i 10–15 år.

– Jeg tror vi nå ser en smitteeffekt fra Trondheim der felles minnelunder har blitt svært populært. Jeg tror det tar av nå fordi folk ser noen gode eksempler på det, sier Skrøvset.

På grunn av den store etterspørselen av fellesgraver for urner bygges dette nå på alle kirkegårdene i Drammen og på en rekke kirkegårder over hele landet.

Ivar Nygård

Kirkeverge i Drammen, Ivar Nygård, mener det er mange fordeler med felles minnelunder.

Foto: Tove Bø / NRK

– Gravferdsforvaltere rundt omkring i Norge forteller de at de enten er i gang med å bygge eller har planer om å bygge navnede minnelunder, sier Nygård.

Ved Åssiden kapell i Drammen er en liten del av kirkegården avgrenset og brukes som en «navnet minnelund». Det er en type fellesgrav med et gravminne som vedlikeholdes og følges opp av kirkegårdspersonalet.

Det er plassert to benker på hver side hvor pårørende kan sett seg ned, og i midten er det mulighet for å tenne lys eller sette fra seg friske blomster på et stativ. Når de blir visne tar kirkegårdspersonalet seg av dem. Rundt dette er det en mur formet som en bue med navneskilt på dem som er gravlagt i urnene her. Det er også et blomsterbed rett framfor gravstedene.

Vil ikke belaste pårørende

Navnet minnelund Åssiden

På den navnede minnelunden på Åssiden i Drammen er det plass til rundt 200 urner.

Foto: Tove Bø / NRK

Det kan være pårørende som velger å legge sine kjære i en «navnet minnelund», men i like mange tilfeller er det avdøde selv som har bestemt det.

– Mange gamle tenker selv på gravferden sin, og ønsker ikke å belaste sine etterkommere med en grav som må vedlikeholdes. Når de hører at det finnes en felles minnelund er det flere som ønsker seg dette. Da trenger de ikke å bekymre seg for hva som må gjøres med graven, og de pårørende slipper å tenke på det, fordi den blir ivaretatt av kirkegårdens personale, sier Nygård.

Karin Børresen mistet mannen sin i 2013 og de hadde på forhånd sammen bestemt at han skulle kremeres og gravlegges i urne på den navnede minnelunden.

– Dette var vi helt enige om på forhånd begge to, at vi begge skulle være her. Da kan ungene tenne lys når de vil, og de trenger ikke å være pålagt å holde det i orden, sier Børresen.

Karin Børresen

Karin Børresen var på fellesgraven ved Åssiden kapell for å minnes sin avdøde ektemann.

Foto: Tove Bø / NRK

Angrer ikke på valget

Kari Børresen angrer ikke på valget hun og mannen tok sammen.

– Vi ble jo enige om det sammen. Men jeg er glad for muligheten til å komme med egne blomster og lys, og jeg ser at mange gjør det, sier Børresen.

Litt lenger borte er det navneskilt over dem som er gravlagt i den felles minnelunden. Alle navneskiltene har standard størrelse og skrift.

– De blir flere og flere her etter hvert. Men nå skal jeg videre og sette et lys på graven til sønnen min, avslutter Børresen.

Vi flytter oftere enn før

Navneskilt

Ektemannen til Karin Børresen har fått samme skilt som de andre på den felles minnelunden.

Foto: Tove Bø / NRK

Kirkevergen tror det er flere årsaker til at felles minnelund for urner har blitt så populært.

– Mange flytter rundt omkring og vi er mer mobile nå enn før. Det blir upraktisk å tenke på graven som man har ansvar for. Det sier seg selv at det blir vanskelig å følge opp stellet hvis du bor 80 mil unna gravstedet, sier Nygård.

Det er mulig å bestille gravstell på enkeltgraver også, og betale rundt 2000 kroner for det hvert år. Men disse avtalene må fornyes, og å holde følge med disse avtalene blir merarbeid.

Mange gamle tenker selv på gravferden sin, og ønsker ikke å belaste sine etterkommere med en grav som må vedlikeholdes.

Kirkeverge i Drammen, Ivar Nygård

– Du slipper å ha en egen avtale med kirkegården som du må fornye årlig. En felles minnelund er også mye rimeligere fordi du slipper å ha eget gravminne som gjerne koster fra 20–40 000 kroner, sier Nygård.

Les også: Dødsdyrt

For en felles minnelund betaler man engangsavgift på rundt 6000 kroner. Kirkevergen tror ikke pengene er hovedgrunnen til at folk velger bort egne gravplasser i bytte mot navnede minnelunder.

– Familiestrukturen har endret seg litt, og vi har flere ulike familiekonstellasjoner nå enn bare for et par år siden. Så hvem har egentlig ansvaret for graven?

I tillegg var det mer vanlig med større familier og familiegraver, og blant de pårørende var det mange unge som tok ansvar.

– Nå er det ofte ektefeller som står igjen med ansvaret, og de er ofte gamle og har kanskje vanskeligheter for å komme seg til graven. Det tror jeg en av grunnene til at et felles gravsted og et felles minnested er en fremtredende trend, sier Nygård.

Enklere

Katrine Johnsen er kirkegårdsarbeider. De siste årene har hun sett at færre tar vare på gravene til sine nærmeste avdøde. Hun trekker spesielt fram de unge.

Kathrine Johnsen

Kathrine Johnsen opplever at folk i byene går sjeldnere til kirkegården for å stelle gravminnene sine.

Foto: Tove Bø / NRK

– Det er litt fælt å si men den yngre generasjoner nå tar kanskje ikke like godt vare på gravstedet nå som forrige generasjon. De har kanskje et annet forhold til kirkegården?

– De fem til ti første årene av et nytt gravsted er som regel veldig godt stelt, men etter hvert forsvinner det litt og besøkene blir borte, sier Johnsen.

Hun har forståelse for at mange ikke har mulighet til å stelle gravene til sine kjære.

– Dersom du har en vanlig urnelund må du beplante og stelle selv. Mange kommer langveisfra fordi vi flytter mye rundt i Norge. Det kan bli problematisk å holde en gravplass i hevd selv, og da kommer de til oss for å få en navnet minnelund, sier Johnsen.

Tidligere var det også mer vanlig at noen valgte anonyme gravlunder for å slippe å belaste sine nærmeste med vedlikehold og stell. Da visste ikke pårørende hvor urnen var nedsatt, ifølge Nygård. Men i dag er ønsket at pårørende er med og setter ned urnen i den felles minnelunden, slik at de vet nøyaktig hvor den er. Det er krav om like navneskilt, og det er ikke lov med gravstein.

Sparer plass

I Drammen har nå en gruppe sammensatt av kommunen, gravferdsmyndigheten og de største tros- og livssynssamfunnene gått sammen for å ferdigstille en plan for utvikling av gravplassene i Drammen.

– Der kommer det fram at vi mangler areal for gravplasser, og derfor vil alternativet med navnet minnelund være plassbesparende, sier kirkeverge i Drammen Ivar Nygård.

Les også: Dette skjer når du blir kremert

De siste årene har kremasjon blitt mer populært, og det kan også bidra til at etterspørselen til felles minnelunder øker, tror Nygård. Han forteller at de fleste som velger kremasjon bor i byene.

– 80 prosent av dem som dør i Drammen velger kremasjon, og kun i Bærum er det flere som blir kremert. Deretter kommer Oslo og de største byene. Få på Vestlandet og Sørlandet blir kremert på grunn av sterke tradisjoner, avslutter Nygård.

Les også: Tar siste farvel i krematoriet