Mener demente bør GPS-merkes

– Vi har ikke noe slikt sporingssystem i dag, sier kommunalsjef for helse og omsorg i Gol kommune, Aud Torill Sæbø.

I Gol ble en 84 år gammel dement mann funnet omkommet søndag. Mannen hadde vært savnet i fire dager.

Men kommunen er ikke i noen særstilling. Til tross for at lovverket for tre år siden åpnet opp for GPS-sporing av demente, har bare rundt 50 kommuner begynt å bruke dette i demensomsorgen. Det bekrefter Dag Ausen ved SINTEF, som har forsket på teknologien.

– Vi oppfordrer alle kommunene til å sette i gang, for det ligger ferdige oppskrifter på hvordan dette kan gjennomføres. Men det handler om prioriteringer, tid og kapasitet, sier Ausen.

Kan unngå leteaksjoner

Årlig deltar Norsk Folkehjelp på 300 leteaksjoner. Hundre av disse er etter personer med demens.

– Potensielt kan alle leteaksjonene unngås. Det krever en del å komme dit, og det er ikke sikkert teknologien kan gi løsninger for alle det gjelder. Men vi har sett at for en del brukere har man avverget leteaksjoner, enten fordi man fanger det opp tidlig, eller fordi man lokaliserer brukeren når denne ikke kommer tilbake til avtalt tid, sier Ausen.

Les også:

• Bør demente samles på ett sted?
• Minneboka som fornyet livet

Usikkerhet rundt alarmsentraler

På Vitensenteret til Høgskolen i Sørøst Norge jobber de med alle typer velferdsteknologi, og hvordan den kan tas i bruk i kommunene. Daglig leder Janne Dugstad har forståelse for at bare 50 kommuner er i gang med GPS-sporing av demente.

– Når kommunen har ansvaret for tjenesten er det en del lovverk som gjelder, blant annet hvem som skal ta imot signalet fra GPS-senderen. Det må lages et system inn i allerede komplekse systemer. Det er med på å gjøre en tilsynelatende enkel sak vanskelig, sier Dugstad.

Ifølge Dugstad er det i dag i stor grad pårørende som tar imot disse signalene, men på sikt er det kommunene som får ansvaret.

– Arbeidet med nye alarmsentraler er ikke landet på nasjonalt nivå ennå, sier Dugstad.

Gir mer frihet

Pasient- og brukerombud i Buskerud, Anne-Lene Arnesen, er ikke i tvil om at GPS-sporing kan gi pasientene mange fordeler.

– Vi får henvendelser fra fortvilte pårørende, fordi pasienter som gjerne vil ut, ikke får lov på grunn av lav bemanning, sier Arnesen.

Hun ser ingen etiske betenkeligheter ved å utstyre pasienter med GPS.

– Jeg ser på dette som et gode. Disse menneskene har like mye rett til å komme seg ut. Kanskje kan de leve mer slik de gjorde før. Hvis en GPS kan gi dem den friheten, så synes jeg det er glimrende, avslutter Arnesen.