Hopp til innhold

Klorprosjekt skal redde fisken

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris og giftbehandlingen man bruker for å ta livet av den legger vassdrag og fiskeanlegg døde. Nå tester forskere en ny metode som ikke dreper fisken i vassdragene.

Lakseparasitten G. salaris har skapt omfattende problemer og fiskedød i mange vassdrag i Norge i tiår. Giftbehandlingen som har vært brukt for å ta livet av parasitten har også lagt hele elver døde i flere år. Nå tester forskere ut en ny metode, som foreløpig ser lovende ut.

– Det vi gjør er å undersøke om klorforbindelser er nok til å ta vekk lakseparasitten fra laksen, sier forskningsleder hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Anders Gjørwad Hagen.

Anders Gjørwad Hagen

Forskningsleder ved NIVA Anders Gjørwad Hagen.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Klor tilsettes vannet et stykke opp i Lierelva. Lenger ned pumpes elvevannet, som er svakt kloret, opp i kar med laks med og uten lakseparasitt.

– For hver tusen liter med vann i Lierelva, så tilsetter vi ca. en kvart teskje med klor. Så undersøker vi laksen vi har i karene nedover elvekanten, utdyper Hagen.

Samarbeidsprosjekt

Det er NIVA, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet som står bak forskningsprosjektet. Bakgrunnen er at klor i utgangspunktet ikke dreper fisken i elva, og skader annet liv, slik andre kjemiske middel gjør.

I 2013 regnet Direktoratet for naturforvaltning ut at lakseparasitten har påført samfunnet et inntektstap på mellom 3 og 4 milliarder kroner. For fire år siden hadde man allerede brukt 669 millioner skattekroner på å forsøke å fjerne parasitten som har tatt livet av flere norske laksestammer.

  • Se TV-dokumentaren «Med livet som innsats» som handler om pengene brukt på å forsøke å fjerne lakseparasitten:
Langs hver ei lakseelv vokser det opp en stamme med ildsjeler. Alle er de levende opptatt av laksens ve og vel. Men ikke alltid er de like enige om virkemidlene som gagner laksen. Det er en heftig diskusjon om det å fjerne en liten parasitt er verdt en halv milliard kroner.

I karene lenger ned i Lierelva kan forskerne se lovende resultater når de pumper elvevannet inn til fisken.

– Da vet vi at når det er tomt for parasitter på fisken, så er det sannsynligvis også det i elva og at det har vært god effekt. Og så vet vi at hvis fisken i disse karene har det bra, så har antakelig også fisken i elva det bra, forklarer Hagen.

Klorprosjekt i Lierelva

Forskerteamet analyserer daglig resultatene de får inn.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Må unngå å skape problemer

Men prosjektet skal ikke bare løse et problem, det må unngå å skape nye. Derfor står det forskere også lenger ned i vassdraget som sjekker hvordan det går med alt annet liv i elva.

Tor Erik Eriksen

Forsker ved NIVA Tor Erik Eriksen.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

– Jeg sparker opp elvebunnen, slik at insekter som lever på bunnen driver inn i håven, sier forsker i NIVA, Tor Erik Eriksen, mens han tegner og forklarer.

Ved et hvitt kar viser forskeren frem resultatene. De virker positive.

– Her ser vi noen små døgnfluer som svømmer rundt. Det er et godt tegn, sier Eriksen.

Analyserer hver dag

Det er et sammensatt team av forskere som dag for dag analyserer resultatene fra elva i Buskerud. Og foreløpig ser klorprosjektet i Lier lovende ut.

– Vi ser at parasitten forsvinner fra fisken i disse karene vi har på land. Vi ser, foreløpig ved første øyekast, at bunndyrene ser ut til å ha det bra, sier Hagen før han legger til:

– Så tar det litt mer tid å få analysert fiskeprøvene, men foreløpig syntes vi det ser bra ut.

Klorprosjekt i Lierelva
Foto: Harald Inderhaug / NRK