Georg Østvold er radikaliseringskoordinator i politidistriktet og trekker frem den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen som eksempel.
Organisasjonen er aktiv i hele Norden, og både i Finland og Sverige har de brukt vold for å få frem sine ytringer.
– Det vi har sett fra Sverige og Finland er at de har vist en villighet til å bruke vold som er ganske stygg. De driver nærkamptrening for å være rustet for å møte politiet og demonstranter. Det er klart et voldspotensial der.
Østvold påpeker at hatefulle ytringer også er straffbart.
– Mange er ikke klar over at sosiale medier må regnes som en offentlig uttalelse. Spesielt hvis det er mange følgere. Det er også mange som henger opp klistremerker og bannere med ganske grovt og nedsettende innhold om personer med annen bakgrunn enn dem selv. De kan straffeforfølges med enten bøter eller fengsel.
Bruker sosiale medier
Østvold legger vekt på at flere av grupperingene er aktive på sosiale medier, og mange av er dyktige til markedsføre seg selv.
– De henter ut nyhetssaker fra andre medier for å fremstille innvandrere, muslimer og jøder på en mest mulig negativ måte. Hvis man ikke har så stor evne til refleksjon når man leser på nettsidene, kan man danne seg en ganske skarp oppfatning av personer med minoritetsbakgrunn.
– Er det en utfordring for politiet å komme inn i disse lukkede sosiale medier-miljøene?
– Det kan være det. Vi oppfordrer publikum til å tipse politiet. Hvis det er utsagn og synspunkter som oppfattes som langt over streken, så kan vi danne oss en oppfatning sammen med publikummeren om dette er greit eller ikke.
Bekymringsfullt mange
Politiet ønsker ikke uttale seg om hvor mange høyreekstremister de har oversikt over, men at det er så mange at det er bekymringsfullt.
Det inkluderer personer som tar del i den offentlige debatten og som er politisk aktive.
– Det har vært personer som har vært aktive i det vi kaller ytre høyre. Men det er ikke et omfattende fenomen i det hele tatt.
Østvold forklarer at de ekstreme grupperingene ofte appellerer til personer som havner utenfor samfunnet.
– Fravær av sosiale aktiviteter, lave prestasjoner på skolen, mangel på vennekrets. Man søker etter mening og har et sinne mot samfunnet. Ofte av gode grunner.
– Hvis foresatte og voksne merker at en ungdom har en sånn tilbøyelighet, bør man ikke bare varsler politiet, men voksenpersonene rundt vedkommende. Sånn at man kan følge opp, avslutter Østvold.
