Derfor er det ekstra mye veps nå

I store deler av Norge har folk kost seg i varmen den siste tida, men det er det også andre som har gjort.

Nemlig vepsen.

– Den økte temperaturen vi har sett så langt i mai indikerer at vi står foran en sommer med høy vepsaktivitet, sier Anstein Berntsen i Pelias Norsk Skadedyrkontroll.

• De har fått fem ganger så mange henvendelser om veps, sammenliknet med samme periode i fjor.
• Teknikerne til Pelias har også observert flere vepsebol enn vanlig.

– Det var en bra dronningproduksjon i fjor høst, og det var gode forhold i vinter. Og så er det tilsynelatende flere veps fordi det er fint vær, og da ser vi dem mer. Da er de mer aktive, sier førsteamanuensis Frode Ødegaard ved NTNU.

– Er det mer veps nå enn vanligvis?

– Vepsebestanden varierer veldig fra år til år. Det vi har sett er at det har vært toårssykluser på veps, og i partallsår har det vært store vepsebestander. Vi er i 2024, og det kan tyde på at det blir et bra vepseår.

Ikke vift med armene

– Vanligvis merker vi ikke mye til veps før godt utpå sommeren eller sensommeren, men den varme våren har ført til en kraftig økning i vepsaktiviteten allerede nå, sier Berntsen.

Den vanlige responsen vår er å få litt småpanikk. Det advarer Berntsen mot.

– Det du ikke skal gjøre er å vifte med armene i forsøk på å få den vekk. Prøv heller å finne ut hvor den kommer fra, og om den er i ferd med å bygge et bol.

– Blir den mer aggressiv om vi utagerer?

– De vepseartene vi har i Norge blir nok ikke mer aggressive, men det er en større sjanse for å bli stukket.

Stort omfang av den store

Det er ikke bare den vanlige vepsen som flyr rundt nå, også storebroren geithams er på plass.

Geithamsen er vår største art av stikkeveps og kjennes lett igjen på størrelsen, det kraftige bakhodet og den utbredte rødbrune fargen, ifølge NTNU. Den var borte fra Norge i perioden fra 1911 til 2007, men har de siste åra blitt nokså tallrik over store deler av Østlandet.

– Og siden har den bare ekspandert, og blitt mer og mer vanlig over hele Østlandet. Den er godt etablert, og har sannsynligvis kommet til Norge på grunn av endringer i klimaet, sier Ødegaard.

– Den er stor, bør vi være ekstra redd for den?

– Ja og nei, får jeg si. Det er en veldig lite aggressiv veps. Du blir ikke stukket av den om du ikke nærmest setter deg på den. Men den er stor. Det gjør skikkelig vondt hvis du først er veldig uheldig og bli stukket. Den har tre ganger så mye gift som jordvepsen.

Bør fjernes om natta

Samtidig som Pelias lever av å hjelpe folk mot skadedyr, understreker Berntsen at alle insekter har en viktig rolle i økosystemet.

– De bør ikke bekjempes uten god grunn. Veps bør fjernes hvis det er fare for at mennesker kan bli stukket, eller hvis de bygger bol på steder der de kan utgjøre en risiko.

Han oppfordrer derfor folk som fjerner vepsebol om å erstatte disse med biehoteller.

Frode Ødegaard sier det kan bli et «godt vepseår». Det er kanskje ikke alle som deler hans fascinasjon for insektet.

– Et godt vepseår vil si at det er store bestander av veps sett fra vepsens øyne. Den har et ufortjent dårlig rykte, fordi den stikker og ser litt sint ut. Hvis du ser forskjell fra de humlene og biene som har mer utseende med seg, og som vi tenker på som mer snille dyr.

– Men den er ekstremt viktig for naturen. Det pollinerer frukttrær, og bidrar til at vi skal få en bra fruktsesong. I tillegg så er de rovdyr, til forskjell fra biene. De samler inn en del av det som kan være skadelig på hageplanter eller irriterende for oss mennesker.

– Bekymret

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har de siste fire åra registrert en kraftig nedgang i antall insekter. I snitt har det blitt 14 prosent færre per år.

Det er for tidlig å si om dette er et tegn på en langsiktig trend eller tilfeldige variasjoner.

– Vi er jo bekymret for hvilke negative konsekvenser dette vil få. Samtidig er det en kort tidsserie, så her må vi følge med på hva som vil skje framover, sier Tomas Holmern, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.