Sesongens beste episode

En garde! Stjernekamp har hatt lagduell for aller første gang, og det må være sesongens beste episode, med låter som har gått høyt, lavt og sånn helt midt på (jeg tenker på deg, DePresno).

Freddy Kalas måtte forlate programmet, til tross for en ektefølt, men litt usikker opptreden av «I Had Some Help».

Akuvi, Kim Wigaard og DePresno ble både dommernes og folkets favoritter. Mens gjestedommer Knut Marius Djupvik slo et slag for Freddy Kalas, Jonas Wesetrud Hansen og Sofie Fjellvang.

Med variasjonen som kom med lagduell og tre forskjellige sjangre, fikk deltakerne større spillerom til å velge noe de selv har tilknytning til som artist, og det lød godt.

Kim Wigaard overbeviste med sin usedvanlig følelsesladde opptreden av «And I Am Telling You I'm Not Going».

Litt mer innesluttet ble det på Jonas Wesetrud Hansens versjon av «Waving Through A Window», noe som var helt riktig for låten.

Ikke minst fikk vi se Sofie Fjellvang komme så nært overtenning som en sørlending kan, med «Händerna mot himlen». Lukter det topp tre?

Her er video og anmeldelser av kveldens låter:

COUNTRY

Lag 1: Akuvi: «Austin (Boots Stop Workin')» – Dasha

Kveldens to innslag av country er godt plassert innenfor popcountry, en sjanger som virkelig har vært å høre på radio og blitt strømmet til himmels de siste årene.

Akuvi får bryne seg på «Austin (Boots Stop Workin')», en låt en haug av folk har danset linedance til på TikTok – og nå også Akuvi på Stjernekampscenen.

Hvis du tenker over det, høres denne låten fryktelig mye ut som Daddy DJ sin «Daddy DJ». Det sier kanskje noe om hvor fengende låten er i seg selv.

Men teksten tar for seg løfter, løgner og naturligvis et knust hjerte.

Akuvi er som vanlig helt til stede, med ansiktsuttrykk og kontakt med danserne på scenen. Men her føles det som ansiktet formidler mer enn stemmen. Dette er en ganske typisk radiolåt, som ikke ønsker å hausse for mye opp, så som helhet står det igjen som noe monotont når låten utføres ganske likt som originalen.

Men at Akuvi kjenner det hun synger, er klart.

Lag 2: Freddy Kalas:«I Had Some Help» – Post Malone ft. Morgan Wallen

«I Had Some Help» er tidlig 2000-tallets popcountry på sitt mest typete.

Temaet er damer, krangling og drikking, felen er begravet i lydbildet og hooket er på plass.
Her er det noen fellesnevnere med norsk festmusikk, for å si det sånn, og forutsetningene for Freddy Kalas er på plass – men med en tilsynelatende mer beskjeden fremtoning.

Låten veksler mellom to stemmer, noe som gir en ganske rett fram-låt en viss dynamikk – det trenger ikke Freddy. Når han er på jobb, er det bra. Han har en god country-twang i stemmen sin.

Dessverre blir det litt kluss i begynnelsen med pust, tekst og en litt klein hånd som hviler halvveis på låret.

Men kroppsspråket matcher ikke sangprestasjonen, dette er Freddy Kalas sin mest genuine og ektefølte opptreden i Stjernekamp så langt.

Med både driv og humør.

MUSIKAL

Lag 1: Kim Wigaard: «And I Am Telling You I'm Not Going» – fra Dreamgirls

Dette må være episodens mest åpenbare valg. Kim Wigaard har jo blant annet tatt for seg musikalsjangeren som Stein i Maskorama, med en låt fra Dear Evan Hansen, og har som en del av sitt virke stått på musikalscenen.

Låten, slik mange kjenner den av Jennifer Hudson fra filmen Dreamgirls, har en mektig og modig vokal som er tett knyttet til gospel.

Det blir som å hoppe etter Wirkola, men nettopp derfor kan det bli bra – med så mye forventning og spenning, ikke bare i låten, men knyttet til låten.

Det innfrir.

Wigaard er jo teatralsk, og i forrige ukes country-innslag ble det mest komisk. Men dette er en sentimental og kraftig låt om tapt kjærlighet, så her er det på sin plass at munnen en så nedover som den kan.

Jeg får frysninger jeg ikke kunne stoppet om jeg ville – den gråtingen som er jobbet inn i vokalen på slutten der: enorm!

Dette er første gang jeg har hørt en mann framføre denne låten også. Den satt.

Lag 2: Jonas Wesetrud Hansen: «Waving Through A Window» – fra Dear Evan Hansen

Hva er det som skjer? To perler på rekke og rad. Er jeg en musikalelsker? Eller er dette bare så solid som denne sesongen av Stjernekamp kan bli?

Dette er en låt der timing og intensitet er stikkord. Karakteren Evan fra musikalen låten er hentet fra, er en engstelig type med en klein fremtoning. «Waving Through A Window» er en mektig anthem for karakteren, som tar for hans angst og utenforskap, så vel som sin lengsel etter å bli sett og akseptert.

Det kanaliserer også Stjernekamps egne Hansen.

I den mest kjente versjonen av låten, skuespiller Ben Platt sin, er en som bygger opp og bygger ned, for så å bygge opp igjen, før det til og med modulerer i klimakset.

Denne seige, men drivende låten trenger den tiden den tar. Men Jonas får kokt låten inn og leverer kontant. Med både skuespill og følelse i vokalen, gir Jonas akkurat det låten ønsker.

Så hjelper det at NRK endelig klarte det:

Produksjonen rundt opptredenen føles helhetlig og møter det nivået Hansen legger seg på.

SVENSK POP

Lag 1: DePresno: «Jag kommer» – Veronica Maggio

Dualiteten i svenskpop er ingen enkel oppgave, da det er selve definisjonen av å gråte på klubben-musikk.

Veronica Maggios første nummer en hit har en livsbejaende melodi som tar for seg stresset ved å være nyforelsket – også er det andre tvetydigheter man kan pakke ut der, hvis man vil.

I kjent stil tar DePresno det ned, før det tar seg opp på indie-aktig vis. Dette er mer Håkan Hellström enn Veronica Maggio.

Men er det litt døllt eller?

Svenskpop gir deltakerne muligheten til å ikke bare by opp til god stemning, men pirke ved en nerve. DePresno forsøker seg på nerven med et billig grep om å holde det nede før det tar seg opp, men det forløser seg aldri helt.

Jeg har uke etter uke latt meg sjarmere av DePresnos atmosfæriske stemme, men her er skuldrene så lave at holdningen blir dårlig.

Lag 2: Sofie Fjellvang: «Händerna mot himlen» – Petra Marklund

Sa noen vors med bestejentene?

Petra Marklunds «Händerna mot himlen» har gått sin seiersgang på vors, afterski og mang en fest.

Denne låten er et stykke gladpop som, hvis man hører godt på teksten, er ganske gudløs – spennende for Fjellvang som endret teksten fra «damn» til «dang» på «Dance The Night» i andre episode av Stjernekamp.

Tonen i stemmen hennes gjør seg utrolig godt til denne låten, og ikke minst på svensk og til en gitarsolo.

Hun kan la vokalen løpe hvor som helst.

Det er mest av alt euforien som løftes frem her, selv med jeget i låten som virker å ha gitt så opp at rett og galt er visket ut.

Man skulle ikke tro det på Fjellvang, men hun gjør det hun gjør best: få lytteren til å gi blanke i hva det egentlig handler om, euforien seirer!