«Du skal ikke skue hunden på hårene», lyder et ordtak. Det tar avstand fra å være fordømmende. For er det ikke nettopp det en fordom er, at du går ut fra at du vet noe om det du ikke kjenner. Det kan være kort vei fra fordommer til fordømmelse.
I dag møter vi ord som Paulus skriver til vennene sine i Roma: «Så er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»
Noen sammenligner vårt liv med en vevnad: Renningen kan være av ulik lengde i vårt livs vev, og det kan bli innslag i den veven av ulikt slag, den blir som et bilde på hva livet bringer oss. Det er spor av alt der. En dag klippes vevnaden ned, for den er ferdig. I alle vil det være både svart og gull, sorger, gleder og vanskeligheter vevd inn. Nå kan vi rulle ut vår livs vev for Gud som skapte oss, og som tar imot oss.
I den store livets vev vil det være mange felter som forteller om gode ting vi har gjort og opplevd - fint vevde, vakre mønstre. Men når livets vev rulles ut, vil også de svarte feltene og hullene vises. Hvis vi holder oss i dette litt enkle bildet, tror jeg ikke vi skal tenke på Gud som en som leter etter feil i veven. Vi skal tenke oss at Gud, full av omsorg spør om hvorfor det ble et hull akkurat der? Og så skal jeg selv få fortelle hva som hendte, til Gud, som ser og forstår.
Fortellingen om Gud og mennesket er en fortelling som er full av nåde. Ei fortelling om at Gud har gitt, for at vi skal få. For den som har lagt livet sitt i Jesu hender, vil det ikke alltid være tørst og hjemlengsel som skal prege våre liv. Jesus har gått inn i våre liv og delt våre kår. Han har gjort vår fattigdom til sin smerte, og våre liv til sitt. Ingenting av det vi har måttet gjennomgå, er ham fremmed. Han deler vår sorg og det som tynger oss.
Derfor er det håp knyttet til vårt liv. For alltid. Fordi Jesus sitt merke er vevd inn også i vår livsvev: Korsets tegn, livets merke og håpets merke.
«Så er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»
Herborg Finnset Heiene
Musikk: Marit Carlsen - «Kom , kom og hør et gledens ord»
