Hopp til innhold

Morgenandakten tirsdag 28. desember

Sannhet setter fri

Kari Mangrud Alvsvåg
Foto: Tom Helgesen

Det siste han gjorde før han satte seg på toget og reiste hjem til jul, var å kjøpe en mentol munnspray. Han hadde ikke tenkt å røpe for mamma at han røyker når han er urolig. Men han visste ikke hvordan han skulle holde ut dagene hjemme uten en sigarett.

Han hadde bestemt seg så mange ganger for å være seg selv, også i barndomshjemmet. Likevel var det som om han ble transformert til en annen, sitt tenårings-jeg, i det han trådte over dørstokken til rekkehuset han vokste opp i. Han ble umiddelbart sur, tverr og nebbete. Og han klarte ikke legge det vekk.

Det hadde skjedd i år også, lillejulaften. Han kommer hjem, går inn, hører mamma rope: Husk å tørke av deg på bena, jeg har vasket!

Mer skulle det ikke til, før en svart sky fylte kropp og sjel. Han mumlet bare lavt: Jeg er ikke et barn, jeg vasker min egen leilighet.

Det var selvsagt ikke slik at han ikke var glad i mamma´n sin. Han bare strevde sånn med å være voksen, hjemme. Og mamma strevde med å akseptere at han var voksen. Så ble det ofte en destruktiv dynamikk som ødela tiden de hadde sammen.

Men nå var det på tide å ta grep. Snakke sant. Så han nølte bare litt før han sa: Mamma, kan vi snakke litt sammen?

Det lyktes ganske bra. Han fikk sagt noe om at han var klar over at han var tjuefire år nå, og at han godt kunne ta ansvar for vasking til jul. Han kunne lage mat også, var blitt ganske flink, egentlig. Så sa han at han trengte at mamma husket at han var voksen nå, det ville hjelpe ham til å være mer seg selv, også når han var hjemme.

Det haltet av gårde gjennom juledagene. I blant glemte mamma seg, og i blant glemte han seg selv.

Likevel kjente han hvor godt det var å snakke sant om det som var vanskelig. Og han kjente en varme fra mamma. Hun var jo så glad i ham. Og mye sannhet tåles, når det er pakket inn i kjærlighet.

Men det med røykinga, det lot han være å fortelle. Noen hemmeligheter må det være greit å ha.

I første korinterbrev tretten står det: Kjærligheten gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Kari Mangrud Alvsvåg

domprost i Borg bispedømme

Musikk: Christ Holsten «smilet i ditt eget speil»

Skog