Morgenandakten 9.september De lå og satt ganske stille rundt lyskorset i Vår Frue kirke, ungdommene. De veksla noen ord, rolig summing, det var ei tydelig forventning i lufta. Kroppene var nesten bare opplyst av lysene på brosteinene som stod igjen etter siste døgns gjester.
Morgenandakten onsdag 8.september For ikke lenge sida stod jeg på ei slette. Vi var samla til gudstjeneste ute i Guds frie natur, nordlandsnatur. Rundt oss var sjø, fjell, åser og tinder. Sola skinte på oss fra høy himmel og var alterlyset vårt.
Morgenandakt tirsdag 7.september Jeg elsker stillhet - lyden av stillhet. Det er alltid noe å lytte til. Jeg elsker lyden av stillhet for hva den gjør med meg. Den gjør meg oppmerksom. På noe heilt anna. Jeg blir oppmerksom på noe jeg ikke har hørt før. Lyden av stillhet er alltid ny. Det er som om det ligger en eller anna tone i lufta. Noe jeg kan streve med å fange. Noe jeg kan streve med å plassere. Hva er det jeg hører? Her i det stille? Av Helge Gudmundsen
Morgenandakt 6.september ”Husk nå å takke!” Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har sendt unga ut døra med den formaninga. Husk å takke for at du blei invitert, og for at du fikk komme, og takk så for deg når du går – og for hyggelig selskap. Takk når noen gir deg noe. Takk når noen gjør deg en tjeneste. Rekka en endeløs for ei som skal oppdra.
Morgenandakt onsdag 1. september Jeg begynte denne dagen med å se meg i speilet. Ikke akkurat noe oppmuntrende syn, egentlig, med poser under øynene, enda et par rynker og brunfarge som begynner å slippe taket. Jeg må av og til minne meg selv på, gjerne foran speilet, at uansett sterkt fremskredent forfall, -her står det et fantastisk menneske.
Morgenandakt torsdag 2. september Når lys blir mørke, når glede blir sorg, når seier blir tap, når trygghet blir bekymring, når det som er helt knuses og livet blir snudd på hodet, da kjenner jeg at det er vanskelig å finne ord. Ord som kan beskrive, ord som gjør det mulig å dele. For ordene er bilder av tankene og tegninger av følelsene.
Morgenandakt tirsdag 31. august Sure og utakknemlige barn er det verste jeg vet. Dette sa en jeg kjenner godt og siktet til at gjennom å skjemme bort barn, så oppnår man ikke annet en at de blir sure og utakknemlige. Han har sikkert rett. Selv har jeg noe jeg liker enda mindre, og det er sure og utakknemlige voksne.
Morgenandakt mandag 30. august Det er tidlig morra. Et utall mennesker traver gjennom byen på vei til jobb. En ung jente henvender seg. Jenta spør ikke om en tier til kaffe, om jeg har hørt om SOS-barnebyer, eller om jeg har Tele2, Telenor eller NetCom. Hun spør om jeg har en helt. Har du en helt?
Morgenandakt torsdag 26. august I dag skal jeg snakke om noe de fleste av oss frykter, men som allikevel er uunngåelig,- nemlig døden. Det eneste sikre vi vet skal skje med oss, - er underlig nok det vi ikke våger å tenke på eller snakke om. Og døden er vårt samfunns siste tabu.