Nå har pilegrimene vendt tilbake til sine hjem. Sekker og staver er pakket ned. Men pilegrimslivet kan likevel fortsette inn i hverdagslivet. Det gjelder alle, uansett om vi har vært i Nidarosdomen eller ikke.
Det sies at det er forskjell på å være turist og pilegrim. Jeg tror det er sant. Som turist står jeg i fare for å presse mest mulig inn i et stramt tidsskjema. På den ukeslange ferieturen følger jeg guideboken nøye og passer på å få sett de fleste severdigheter. Drømmer og behov skal innfries. Jeg blir en konsument og observatør. Fanget i meg selv og de kortsiktige målene.
En pilegrim er også på reise. Til forskjell fra turisten er pilegrimen på vandring mot et mål som det kan ta dager, måneder og år å komme fram til. Veien er like viktig som målet. Det langsomme livet i alt slags vær og de spontane møtene der man gir like mye som man får, gjør at pilegrimen ikke bare går en ytre vei men også en indre vei. Han opplever hellige øyeblikk av å være nær seg selv, nær skaperverket og Gud.
En halv dags pilgrimsvandring er alt jeg har å vise til! Jeg er absolutt mest turist, men jeg vil ikke leve hverdagslivet på hastig og selvsentrert turistvis. Jeg vil ikke være en konsument og observatør til livet. Jeg har lyst til å være en hverdagspilegrim, som ser på livet som en vandring med ulikt terreng, der alle slags sinnstemninger og omveier er viktig lærdom. En hverdagspilegrim som lever så langsomt at jeg får med meg de hellige øyeblikkene som Gud gir meg på min vei.
For hellige øyeblikk skjer ikke bare i hellige kirker, på hellige vandringer eller til hellige tider. De kan oppleves over alt: Alene med med mine tanker og bønner. Når jeg fryder meg med andre eller kommer nær et annet menneskes smerte. Når jeg lever åpent og deler av mitt og tar i mot fra andre. DA skapes de hellige øyeblikk for meg selv og mine medmennesker! DA leves pilegrimslivet, som gir meg en smak av Guds himmel, menneskets endelige pilegrimsmål.
”Det går en pilegrimsti gjennom hvert menneskesinn. Og stien må vi alle gå alene”, synger Henning Sommero. Vi har alle en vei og gå, men vi er ikke overlatt til oss selv!
”Herren vil selv gå foran deg. Han vil være med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær ikke redd, og mist ikke motet.”
Ludvig Aasen
Musikk: Pilgrimssang - Henning Sommerro