Det er ei historie jeg alltid må vende tilbake til, den handler om det første møtet mellom Jesus og Johannes. Ingen av dem hadde sett dagens lys enda. Maria visste hun var med barn etter møtet med engelen Gabriel. Og hun tok veien til slektningen sin, Elisabeth, ei kvinne som hadde vært barnløs heile sitt liv, men nå var gravid i sjette måned med mannen sin Sakarja.
Til Elisabeth, oppe i fjellbygdene, dro altså Maria. Den unge Maria skyndte seg til den aldrende Elisabeth. Og da hun hilste slektningen, sparket barnet i Elisabeths mage - av fryd, som hun sa. Det var Herrens mor som kom, den velsignede blant kvinner. Og hun bar på noen.
I Johanneskapellet i Nidarosdomen her i Trondheim, er denne historia uttrykt på et fantastisk vis av maleren Håkon Gullvåg. På noen ganske små skapdører innfelt i den nesten 900 år gamle steinveggen, får vi fortellingene om Johannes og Jesus. Og altså dette første møtet – der Johannes sparker av fryd når Marias stemme lyder i huset. Det har kunstneren fanget i et bilde der Johannes strekker handa ut av Elisabeths mage og hilser på Jesus. To ufødte hilser hverandre – rekker hendene mot hverandre.
Og der vender historia. For de begge. De ble vevd inn i hverandres liv. Johannes stod fram som det vitnet han skulle være, ropte ut om lyset som var kommet til verden, og døpte store skarer av mennesker i Jordanelva som forberedelse og til omvendelse. Også Jesus blei døpt. Men dette blei ikke uten konsekvens for Johannes. En ting var at han var tydelig på hva som var omvendelsens frukt: ”Om du har to kjortler, del med den som ikke har noen, og har du mat, skal du gjøre det samme.” Vi hører klangen av Mesterens ord, før Jesus sjøl har ytra dem. Men han tillot seg også å refse Herodes for at han levde med brorens kone og gjorde mye anna ondt. Johannes ble kasta i fengsel og til slutt ble han halshogd.
Det var som et livsløp blei lagt gjennom det håndtrykket fra mage til mage. De fulgte hverandre, Johannes og Jesus. Gikk inn i si gjerning. Talte barmhjertighet og solidaritet, viste og var barmhjertighet.
”Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne mannen var sant. Og det var mange der som kom til tro på Jesus.” skriver evangelisten Johannes i dagens tekst. Det var ikke bare Johannes og Jesus sine liv som blei vevd sammen – dette er også vår troshistorie. Det er ei hand som er rukket ut.
Siv Limstrand
Musikk: Ubi Caritas, Nidarosdomens jentekor