Vi trenger ord. Salmenes bok i Bibelen er full av beskrivelser på slike skiftninger i situasjoner og sinnsstemning. Ordene blir som malerier av de innerste følelsene og tankene. Bekymringer, engstelser, klager og nød blir uttrykt i ord. Ord også fylt med tro og håp om grunnleggende trygghet.
For det finnes en å vende seg til. En som hører, en som ser, en som tar på alvor, en som vil hjelpe.
”Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.”
Salmisten har ropt ut sin nød, sine klager over livets mange plager. Nå vender han seg til den eneste han vet står fast og hel og sterk i alt. Og i møte med Gud er det hos salmisten et ord som gjelder mer enn noe annet...
Ordet halleluja står skrevet noenogtyve ganger i Bibelen, oftest da i Salmenes bok. Hallelu betyr lovpris, og ja er en forkortelse for Jahve, som igjen er navnet på Gud. Halleluja. Lovpris Gud.
Ordet Halleluja var lenge et ikke-eksisterende ord i mitt vokabular. Jeg tenker at det hadde med tidlig opplevelse av at ordet tilhørte sammenhenger jeg ikke kjente meg helt vel i. Jeg sender derfor ofte en takk til Leonard Choen, og senere også til norske hallelujakamerater, for at de har vært med på å hjelpe til med å gjøre ordet allment og vanlig igjen. Slik har Halleluja kommet på mine og manges lepper. Det finnes jo omtrent ikke en ungdom med musikkinteresse som ikke har sangen på sitt repertoar.
Halleluja. Lovpris Gud. Ordet som holder når jeg mangler ord. Når de ordene jeg vanligvis bruker blir for små, for fattige og for lite innholdsfylte i møte med den Mektige.
Halleluja. Ordet som hjelper meg til å hilse og overgi meg til han som ser, han som hører, han som tar på alvor, han som reiser opp og som har evnen til å gi tilgivelse og fred til en urolig sjel.
”Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.”
Halleluja. Lovpris Gud.
Jan Kay Krystad
Musikk: Halleluja - Leonard Choen