Søndag mistet 4 norske soldater livet i tjeneste i Afghanistan. I går ble navnene på de drepte offentliggjort, og vår dypeste medfølelse går til familier, venner og kolleger som er rammet sammen med lokalsamfunn på Toten, i Kristiansand, i Ballangen og i Tromsø.
Hver eneste dag skjer det uventede og brå dødsfall,- og mange er vi som har opplevd plutselig og uventet død.
Men det som gjør denne hendelsen så spesiell, - er at dette er det største antallet drepte norske soldater siden annen verdenskrig. Dermed er det ikke bare 4 familier, medsoldater og lokalsamfunn denne tragiske hendelsen angår,- men som nordmenn kjenner vi også på en felles sorg som vi deler med dem som er aller mest berørt. Vi er rammet som nasjon, og tapet gjør inntrykk på oss alle. ”Norge er et lite land”, sa forsvarsminister Faremo, ”og vi har ingen å miste”.
Fire menn, drept i fredens tjeneste. Så meningsløst. De har måttet betale den høyeste pris nettopp i kampen for menneskerettigheter og demokrati. Denne hendelsen er en tragisk påminnelse om at heller ikke i fredsbevarende tjeneste kan vi gardere oss mot slike tap.
Men slik er den brutale virkeligheten.
For livet er skjørt. Vi mennesker er sårbare. Og det er tynne vegger mellom lykke og ulykke. Livets gleder og sorger er heller ikke rettferdig fordelt, og noen får ekstra mye å bære. Det har de erfart som gjennom denne hendelsen har opplevd en av livets største tragedier.
Ord er fattige når vi rystes på denne måten. Men til Gud kan vi få sende våre ordløse følelser og vår fortvilelse. Til Han som lytter og forstår selv om det ikke finnes billige løsninger eller svar på alle våre hvorfor spørsmål. Men Gud tar imot vår sorg og våre rop om det meningsløse og uforståelige. Til Han kan vi sende vår uro, vårt sinne og vår frustrasjon. Forfatteren til en av Bibelens gamle salmer opplevde også å bli rystet, og sammen med ham sier vi;
Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
Herre, hør min røst!
Vend øret til og lytt
når jeg trygler og ber. (Salme 130).
La oss tilslutt be for de som er rammet, og la oss be om fred i Afghanistan.
Herre,
i møte med brå og uventet død, -
og spesielt etter de tragiske dødsfallene i Afghanistan,-
kjenner vi på avmakt og fortvilelse.
Til deg, Gud, kommer vi med vår sorg og våre savn. Lytt til våre rop og vår klage. Kom til oss med ditt nærvær i det meningsløse.
Vi ber deg spesielt for familier, venner og kolleger som er rammet. Kom til alle de som sørger, og gå med dem gjennom sorgen. Gi utholdenhet og styrke til alle pårørende. Se deres tårer. Gi lys i mørket og håp i fortvilelsen.
Vi ber deg i dag spesielt for det krigsherjede Afghanistan og for folket som bor der. Gi dem fred og gjør de stridende parter villige til å stå sammen i stedet for å kjempe mot hverandre. Vi ber deg for alle som er tilstede i Afghanistan i fredens tjeneste; bevar dem, vær nær hos dem og la dem lykkes i å skape forsoning og fred.
Per Anders Nordengen